Marmor-serien til Espen Gleditsch

Kunstverk
01.03.2025
Espen Gleditsch Flickering manes, 2022

Det siste tiåret har Espen Gleditsch utforsket hvordan historisk mening konstrueres og oppfattes gjennom sin fotografiske praksis. Siden 2017 har Espen utforsket marmor som en innfallsvinkel til det komplekse forholdet mellom fakta, tilfeldigheter og fortolkninger.

Marmor-serien samler verk fra utstillingene On the Whispering Wind (2023) på QB Gallery, mmmMarbles (2022) på Kunstnerforbundet og Faded Remains (2017) utstilt på Oslo Negativ med QB Gallery (2022), New Visions (2020) på Henie Onstad Kunstsenter og Milkshake (2018) på Golsa.

Espen Gleditsch Embrace, 2023
Espen Gleditsch Shelter, 2023

Verk fra On the Whispering Wind (2023) er fra den romerske byen Pompeii som ble begravet av vulkansk aske i år 79. Om lag 2000 av byens innbyggere ble rammet av utbruddet fra Vesuv. Da utgravinger ble innledet på 1700-tallet, oppdaget arkeologer uforklarlige hulrom under lagene av jord og aske. Gjennom hundre år med utgravinger forble disse et mysterium, inntil hulrommene ble forsøkt fylt med gips. Da denne herdet og asken rundt ble fjernet avtegnet det seg 1:1 negativavstøpninger av mennesker frosset i møte med den uunngåelige tragedien. Fra disse naturskapte 'støpeformene' ble det fremkalt matte, ruglete gipsavstøpninger som legemliggjorde kroppene som nesten to årtusen tidligere ble innkapslet av askeregnet.

De gåtefulle gipsavstøpningene befinner seg i flere skjæringspunkter og unndrar seg kategorisering. Gipsfigurene er fremstilt de siste 150 årene, men fra støpeformer som ble dannet for 2000 år siden. Er de 'antikke' eller ‘moderne’, er de skapt av mennesker eller av naturen? Gir det mening å omtale dem som skulpturer eller er dette noe annet? Gleditschs fotografier berører blant annet spørsmål om forgjengelighet, og hvilke moralske implikasjoner som følger med å fotografere et 2000 år gammelt direkte avtrykk av levd liv, til forskjell fra en marmorskulptur.

Et tilbakevendende trekk i Gleditschs produksjon er vektleggingen av hvordan utilsiktede meningsforskyvninger preger formidlingen av historiske begivenheter, og denne utstillingen er intet unntak. Den rødbrune tonen som dominerte husveggene i Pompeii er kanskje antikkens mest ikoniske farge. På 1700- og 1800-tallet ble pompeiansk rød et statussymbol i kondisjonerte hjem i Nord-Europa, og utallige stuer ble malt i fargen som ble en markør både for antikken og for det nye fagfeltet arkeologi. Nyere undersøkelser har imidlertid sådd tvil om hvorvidt veggene i Pompeii opprinnelig var røde eller gule. Gjennom eksponering for den brennhete gassen fra vulkanen kan pigmentet ha blitt bakt og endret farge fra gul oker til rød.

I likhet med gipsavstøpningene leser Gleditsch denne ikoniske fargen som en hybrid mellom en kjemisk og en sosial konstruksjon – et fenomen i brytningspunktet mellom natur og kultur. I utstillingen manifesteres Pompeiis farger som ambivalente historiske sjikt fotografiene betraktes gjennom. Med utstillingen On the Whispering Wind sammenstiller Gleditsch gipsavstøpningene og fargene som to utilsiktede fenomener fremkalt av asken.

I prosjektet mmmMarbles fotograferer Espen Gleditsch en spesifikk verksgruppe fra British Museum med en veldig spesifikk herkomst. Hans interesse for hvordan narrativ om historiske og samtidige begivenheter blir etablert, formidlet og legitimert, klassisk skulptur, modernistisk arkitektur, museumsrom, og ikke minst for farger og overflater, kommer sammen i utstillingen og verksserien.


Serien tar utgangspunkt i Parthenon-frisen, fotografert av Gleditsch på British Museum. Han arbeider her videre på tematikken rundt en gjentatt feilslutning om at antikk skulptur og arkitektur i sin opprinnelse var utført i ren, hvit, umalt marmor. Noen av verkene i serien har fått hvit eller blå farge på glasset, som en kommentar på selve ideen om den hvite marmoren, samt en original blåfarge som er funnet i en skjørte-fold i selve frisen.

Les mer om utstillingen på Kunstnerforbundet.

Espen Gleditsch The Belvedere Hermes, 2017

Serien Faded Remains av Espen Gleditsch er basert på forholdet mellom den greske og romerske antikkens skulptur og farge. Til tross for det historiske faktum at disse skulpturene opprinnelig var malt i en rekke sterke farger, har fortellingen rundt gresk og romersk skulptur siden renessansen vært en historie om hvit marmor. Marmoren representerer en del av vestlig identitet og kulturhistorie, og gjennom Faded Remains gjenoppliver Gleditsch en tapt sannhet, der de originale fargene gjeninnføres gjennom pigmenter på glasset.

Deler av serien Faded Remains ble vist på foto-triennalen "New Visions" på Henie Onstad Kunstsenter 21. februar - 16. mai 2020. Gleditsch var en av fem norske fotografer av totalt 31 kunstnere i utstillingen.

Flere verk fra serien er innkjøpt av Henie Onstad Kunstsenter og KORO.

Hør intervju med Gleditsch om verkene her - "Kulturstripa", NRK Radio, 12.02.2020