Audun Alvestad (f. 1980, Ålesund) har siden utgangen av Kunsthøgskolen i Bergen i 2016 markert seg innenfor bølgen av naivt figurativt maleri. Han arbeider primært med maleri og papir, og med materialer som akryl og akvarell. I Alvestads kunstnerskap utforskes samfunnets kjønnsroller og sosiale strukturer, og motivene skildrer sosiale konstellasjoner som ensomhet og kollektivisme. Gjennom et særegent og lekent malerisk formspråk gjenspeiler Alvestad det generelle sosiale livet i hans nærmeste omgivelser, og henviser ofte til hverdagslige hendelser rundt den alminnelige «mannen i gata». Alvestads tidligere arbeider er preget av intime rom og nære handlinger, der tilskueren nærmest inviteres til deltagelse. Tematikken i verkene reflekterer ofte mellommenneskelige, sarte og tragikomiske scener som betrakteren kan kjenne seg igjen i. Med en underbyggende humoristisk tilnærming inviterer karakterenes avvæpnede karisma til et fordomsfritt pusterom i billedkunstens verden. I flere av arbeidene er vi vitne til skjeggete menn på motorsykkel, semi-nakne mennesker i parken og andre karakterer vi bevitner når vi beveger oss rundt i byrommet eller besøker kjente og kjære. Gjennom kunstverkenes tittel ilegger Alvestad en ytterligere dimensjon til handlingene, titler som ofte får en til å fundere over hva vi som betraktere faktisk er vitne til. I de senere arbeidene er fokuset på en annen form for sosial handling enn vi kjenner fra tidligere. Utsnittet er nå til en tilskuer som observerer handlingene på avstand, med en inntatt passivitet. Malerienes frontalperspektiv gir oss en flat utsikt, og den mørke koloritten gjør handlingene som utspiller seg mer melankolske. I arbeidene er skikkelsene ofte vist alene eller sammen med andre i scener der lite kommunikasjon utøves. Slik kan arbeidene også sees som et nikk mot kommunikasjonssamfunnet der ens største fokus er en selv.

"Brennhet poesi om hårete armer og bæreposer", Subjekt 2019

"Audun Alvestad creates tender paintings of the "ordinary Joe"", It's Nice That 2018