Shadowkill

Du dytter opp tredøren til mjødhallen, de rustne hengslene knirker over deg. Peisens lenge etterlengtet varme fyller kroppen din med energi, mens døren slamrer igjen bak deg. Vann fra støvlene dine renner ned på gulvet, etter hver som snøen smelter. I hallen er et langt bord dekket med fat etter fat fylt med kjøtt, sjømat og frukt. All maten du måtte ønske deg etter en farefull reise er rett foran deg.

Etter hvert som du tar inn over deg scenen blir følelsen din av omsorg sakte erstattet av en uhyggelig fornemmelse. I din utmattede tilstand, tar det deg en stund å innse at det ikke er noen andre i hallen. Tiden har fullstendig stoppet opp. Det er ikke en gang et flimrende tegn fra de tente lysene. Maten, dekadent og vakkert anrettet, er på randen av forfall. Et lett, skinnende slim dekker druene. Til slutt legger du merke til bordets midtpunkt – det avskårete hestehodet.

I utstillingen Killshadow på QB Gallery leker Nellie Jonsson med middelalderens estetikk i en intuitiv tolkning av dens objekter. Tittelen kommer fra navnet på hennes yngre brors avatar i World of Warcraft – et fantasy-rollespill fra tidlig på 2000-tallet. I økende grad har rollespillets estetikk blitt mainstream, som middel for både det å flykte fra, men og å kritisere samtidslivet.

Mens Jonsson dykker ned i fantasiens og middelalderens verden, henger nåtiden igjen i den delikate og lekne keramikken. Det er tydelig at hun bryr seg dypt om gjenstandene hun skaper, og gjennom dem er hun i stand til å si noe utrolig menneskelig uten noen menneskelig tilstedeværelse i det hele tatt. Gjenstandene i seg selv rommer minner, som et arkiv over levd liv. Oppmerksomheten og kjærligheten som holdes for gjenstandene, bringer også en kritisk refleksjon over vårt forhold til ting – en veksling mellom for mye og for lite.

Utstillingsteksten er opprinnelig skrevet på engelsk av Hannah Ingvoldstad