Aksel Ree (f.1993, Hamar) har en utdannelse i interiørarkitektur fra KHIO.
Den fragmenterte kroppen er et tydelig motiv i flere av Ree sine marmorreliefer. Fragmentene undersøker materialets mulighet til å tilnærme seg en opplevelse av hud. I marmorreliefene til Ree, vises de mest sårbare og intime delene av kroppen, som veksler mellom det klassiske og det samtidige. Med detaljerte ornamenter balanserer verkene på grensen til det kitschy og banale, samtidig som de trekker linjer til kunsthistorien og fortellingen om det androgyne.
I hans nyeste serie 198C, reflekterer Ree på Platons Symposium og myten om da mennesket ble delt i to. I den klassiske teksten fortelles det at menneskets tidligste form var sirkulær og fordelt i tre kjønn, det maskuline fra solen, det feminine frå jorden og det androgyne, fra månen. Disse skapningene sto i opposisjon til Gudene og det ble bestemt at mennesket skulle deles i to. Navelen sto dermed igjen som et tegn på denne splittelsen. Navelen kommer frem i kunstnerskapet til Aksel Ree som den mest intime delen av kroppen, kjernen til ømhet og som idéen om vår tidligere form.
Å jobbe i marmor, beskriver Ree, er den mest intime kunstneriske prosessen han kjenner ettersom det krever hele kroppen og hodet. I løpet av arbeidet trekker han ikke lenger et skille mellom materialet og hans egen hud. På et vis, opplever han at han alltid jobber i marmor - selv når han jobber i andre materialer.