Denne måneden setter vi fokus på kunstnere som bruker stein og mineraler som kreative verktøy. Bruk av stein i kunst går veldig langt tilbake i tid og har dype røtter i kultur og symbolikk. Stein har vært brukt til kunst i mange tusen år, og det har resultert i skulpturer og vakre kunstverk som har vart i århundrer.

I dag forblir stein som et kunstnerisk medium svært fascinerende. Dets soliditet og varighet danner en kontrast til den konstant skiftende digitale verdenen vi lever i. Samtidig utfordrer samtidskunstnere den tradisjonelle oppfatningen av stein ved å utforske grensene for hva som er mulig med dette materialet. Steinens tidløse natur og evne til å formidle konsepter gjør det til en spennende ressurs for dagens kunstnere.

Vi ønsker å presentere fire kunstnere som utforsker ulike former for bergarter i sitt kunstneriske arbeid.; Aksel Ree, Sverre Gullesen, Kaja Dahl og Marianne Heske.

Aksel Ree (f.1993, Hamar) har en utdannelse i interiørarkitektur fra KHIO.

Den fragmenterte kroppen er et tydelig motiv i flere av Ree sine marmorreliefer. Fragmentene undersøker materialets mulighet til å tilnærme seg en opplevelse av hud. I marmorreliefene til Ree, vises de mest sårbare og intime delene av kroppen, som veksler mellom det klassiske og det samtidige. Med detaljerte ornamenter balanserer verkene på grensen til det kitschy og banale, samtidig som de trekker linjer til kunsthistorien og fortellingen om det androgyne.

I hans nyeste serie 198C, reflekterer Ree på Platons Symposium og myten om da mennesket ble delt i to. I den klassiske teksten fortelles det at menneskets tidligste form var sirkulær og fordelt i tre kjønn, det maskuline fra solen, det feminine frå jorden og det androgyne, fra månen. Disse skapningene sto i opposisjon til Gudene og det ble bestemt at mennesket skulle deles i to. Navelen sto dermed igjen som et tegn på denne splittelsen. Navelen kommer frem i kunstnerskapet til Aksel Ree som den mest intime delen av kroppen, kjernen til ømhet og som idéen om vår tidligere form.

Å jobbe i marmor, beskriver Ree, er den mest intime kunstneriske prosessen han kjenner ettersom det krever hele kroppen og hodet. I løpet av arbeidet trekker han ikke lenger et skille mellom materialet og hans egen hud. På et vis, opplever han at han alltid jobber i marmor - selv når han jobber i andre materialer.

Sverre Gullesen (f. 1980, Mo i Rana, NO) er utdannet ved Ecole Nationale Superieure des Arts Visuels de la Cambre i Brussel og Kunstakademiet i Oslo.

Han har tidligere jobbet med performance og «sosialkoreografi». Fra 2006 til 2015 var han del av den beryktede kunstnergruppen D.O.R (Deadly Orgone Radiation). De senere årene har Gullesen fokusert på materialbasert kunst, og har høstet stor oppmerksomhet for skulpturer og skulpturelle veggarbeider som stiller spørsmål ved både samfunnsmessige og historiske oppfatninger. Skulpturenes kan minne om storslåtte modernistiske fasader. På samme tid uttrykker de et eget formspråk og en skjørhet som står i motsetning til idéen om den maskuline modernismen. I motsetning til modernismens brutalitet, kan Gullesens skulpturer sees som organiske og uttrykksfulle med varierende størrelser, form, farge og materialbruk. Arbeidene er både humoristiske og dominerende, og leker med ideene rundt samfunnsstrukturer, systemer og ideologier som rives i stykker og omarbeides.

Kaja Dahl (f.1984, Oslo) har en mastergrad i Design for Luxury and Craftsmanship fra ECAL i Sveits og en bachelorgrad i Product and Interior Design fra Beckmans College of Design i Stockholm.

Hun arbeider med ulike materialer som rå sten, terrakotta, glass og porselen, og skaper skulpturer som svarer til et ønske om å forsterke det sanselige forholdet mennesket har til naturmaterialene rundt seg. Med teknikker som krysser mellom håndverk og produktdesign skaper Dahl unike og taktile verk med en karakteristisk estetisk sanselighet. Dahl har siden 2019 vært basert i Oslo etter en rekke år med designrelaterte prosjekter og residenser i utlandet. Dahls verk inngår i en rekke private og offentlig samlinger, og er innkjøpt av deriblant Nasjonalmuseet.

Marianne Heske (f. 1946) er utdannet fra Bergen Kunsthåndverkskole, Ecole Nationale Supèrieure des Beaux Arts i Paris, Royal College of Art i London og Jan van Eyck Academie i Maastricht. Heske har vært aktiv som kunster i mer enn 40 år, og har stilt ut på museer over hele verden. Hun er innkjøpt av alle de største museene i Norge og en rekke utenlandske, deriblant Centre Georges Pompidou i Paris.

Sentralt i Marianne Heskes kunstnerskap står skulpturene hun lager av dukkehoder. Dette er et livsprosjekt basert på et antikvarisk 1800-talls dukkehode Heske fant på et marked i Paris i 1971.

Dukkehodene har fulgt kunstnerskapet til Heske og representerer kulturer fra hele verden: edeltre fra Kenya, smykkesten fra Zimbabwe, porselen fra Kina, full led crystal fra Norge, hoder støpt i metall og belagt med gull, sølv og kobber fra Nepal, dukkehoder laget i perler og resirkulerte bokser fra Zimbabwe og marmor fra Agra i India. Heske bruker lang tid på å bli kjent med stedene der hodene produseres og deres individuelle kultur. Det originale dukkehodet fra Paris vises til de lokale håndverkerne som bes om å lage sine egne tolkninger av disse.

Hodene viser til det unike i hvert menneske – de kan sees alene eller i grupper, og refererer til relasjoner oss mennesker i mellom.