Marianne Heske (f. 1946, Ålesund, NO) er utdannet fra Bergen Kunsthåndverkskole, Ecole Nationale Supèrieure des Beaux Arts i Paris, Royal College of Art i London og Jan van Eyck Academie i Maastricht. Heske har vært aktiv som kunster i mer enn 40 år, og har stilt ut på museer over hele verden. Hun er innkjøpt av alle de største museene i Norge og en rekke utenlandske, deriblant Centre Georges Pompidou i Paris. I 1980 skapte Heske et historisk arbeid med «Prosjekt Gjerdeløa» da hun som sitt kunstneriske prosjekt til XI Biennale de Paris flyttet et 350 år gammel løe fra Tafjord i Sunnmøre til Centre Pompidou i Paris. Løa ble siden flyttet fra Paris til Norge igjen og stilt ut ved Henie Onstad Kunstsenter, før den ble fraktet tilbake til Tafjord og satt opp igjen på sitt opprinnelsessted nøyaktig ett år etter demonteringen. Prosjekt Gjerdeløa har blitt stående som et historisk nøkkelverk i norsk kunsthistorie og i historien om norsk konseptkunst. Senere, i 2015, forflyttet hun et gammelt trehus som ble passert utenfor Stortinget. Prosjektet med tittel «House of Commons» ble gjort som en kontrast-effekt til den opphøyde nasjonalforsamlingen og en påminnelse om vanlige folks levekår i Norge for bare 100 år siden. I Torshovdalen i Oslo finnes det en 10 tonns bronseskulptur av et dukkehode basert på en figur Heske fant i 1971 i pappmachè, på et marked i Paris.
La rue est pleine de poupées vivantes que se promener
Smykkesten fra Zimbabwe
Sentralt i Marianne Heskes kunstnerskap står skulpturene hun lager av dukkehoder. Dette er et livsprosjekt basert på et antikvarisk 1800-talls dukkehode Heske fant på et marked i Paris i 1971.
Dukkehodene har fulgt kunstnerskapet til Heske og representerer kulturer fra hele verden: edeltre fra Kenya, smykkesten fra Zimbabwe, porselen fra Kina, full led crystal fra Norge, hoder støpt i metall og belagt med gull, sølv og kobber fra Nepal, dukkehoder laget i perler og resirkulerte bokser fra Zimbabwe og marmor fra Agra i India. Heske bruker lang tid på å bli kjent med stedene der hodene produseres og deres individuelle kultur. Det originale dukkehodet fra Paris vises til de lokale håndverkerne som bes om å lage sine egne tolkninger av disse.
Hodene viser til det unike i hvert menneske – de kan sees alene eller i grupper, og refererer til relasjoner oss mennesker i mellom.
KUNZT, 2020: Videointervju med Marianne Heske
Aftenposten, 03.10.2019: Intervju med Marianne Heske
D2, 27.12.2018: Marianne Heske er flyttemesteren i norsk kunst
Independent UK, 11.02.2016: Intervju med Marianne Heske
D2, 12.11.2015: Herfra til Stortinget
Kunstkritikk, 23.10.2015: Monument for annerledeslandet
Domus, 20.01.2015: tour - Retour
Flere kunstverk
