Utvalgte verk: August

Kunstverk
01.08.2024

Denne måneden utforsker vi kunstverk som kaster lys over mennesket, en evig kilde til inspirasjon og refleksjon. Kunst som skildrer menneskelige skikkelser, følelser og fortellinger gir oss innsikt i våre egne erfaringer og identiteter. Gjennom en rekke medier som skulpturer, keramikk og fotografier, presenterer vi verk som varierer fra abstrakte tolkninger til ekspressive uttrykk. Hver kunstner bringer sine unike perspektiver på menneskelig tilværelse til liv, og inviterer oss til å dykke ned i kompleksiteten av menneskelig skjønnhet, sårbarhet og styrke. Disse verkene gir ikke bare visuelle nytelser, men også et dypere blikk inn i menneskets indre verden, formidlet gjennom kunstens kraft til å inspirere, provosere og bevege.

Christian Tunge (f. 1989, NO) har en BFA i fotografi fra Universitetet i Gøteborg (2015).

Tunge arbeider hovedsakelig med fotografi, grafikk og kunstbøker. Han er interessert hvordan moderne mennesker forholder seg til bilder, og flere av hans nyere fotoserier omhandler digital bildedeling. Tunge har bemerket seg innenfor grafikkmediet og har de senere årene produsert flere av kunstverkene sine som trykk fremfor tradisjonelt foto-print. Tunge ble i 2022 tildelt Norske Grafikeres Fonds grafikkpris for en serie risotrykk vist under Høstutstillingen. Flere av hans nyere arbeider har ornamenterte rammer, et element som spiller på historisk og tradisjonell utforming av rammer, samt dagens bruk av tegn og bilder i digital kommunikasjon. Tunge utforsker på en rekke måter fotografiet som medium og fotografiets utvikling i dagens samfunn. I tillegg til eget kunstnerskap, er han grunnleggeren av kunstbokforlaget Heavy Books, som spesialiserer seg på trykte publikasjoner fra unge kunstnere. Publikasjonene befinner seg i krysningspunktet mellom bøker og kunstverk, og kommer i begrenset opplag. Tunge er også én av aktørene bak det kunstnerstyrte fotogalleriet MELK som åpnet dørene i 2009.

Tunges verker har vært en del av Høstutstillingen 2022, Göteborg International Biennial for Contemporary Art, og han er presentert på en rekke gallerier i både Norge og Sverige.

Audun Alvestad (f. 1980, Ålesund) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen (MA, BA) med utveksling ved Det kongelige Danske kunstakademi i København.

Alvestad har marker seg innenfor bølgen av naivt figurativt maleri, og er kjent for sin utforskning av samfunnets skiftende kjønnsroller og sosiale strukturer. Kunstnerens verk er karakterisert av et særegent og lekent malerisk formspråk, med en distinkt fargepalett som omfatter pastellfarger, samt dypere nyanser av blått og lilla. I maleriene finner man ofte tematikk som berører mellommenneskelige og tragikomiske scener, som betrakteren kan relatere seg til. Han henter inspirasjon fra hverdagslige scener og motivene hans skildrer sosiale situasjoner, ofte med en underliggende humoristisk tilnærming. Betrakteren blir presentert for mennesker i ulike situasjoner, for eksempel syklende, badende, i butikken eller hengene i parken – scener som de fleste kan kjenne igjen fra egne liv og omgivelser. Karakterene forblir ofte anonyme, mens omgivelsene er gjenkjennelige, og dette skaper et sted som både virker kjent og fjern, trygt men likevel unnvikende.

Alvestads malerier kan tolkes som en utforskning av ensomhet og sosiale utfordringer, samtidig som de reflekterer dagens samfunn og individets søken etter sin egen plass i dette. Han søker å portrettere menneskets underliggende lengsel etter tilhørighet og stabilitet i en kaotisk verden. Gjennom titlene på kunstverkene tilfører han et ekstra lag av betydning som oppmuntrer betrakteren til å reflektere dypere over handlingene som utspiller seg.

Alvestads verk har blitt anskaffet av både private og offentlige samlinger, inkludert The Bunker Artspace Museum, The Preuss Collection, The Azman Museum, og The Drake Collection.

Maria Pasenau (f.1994, Mjøndalen) er utdannet fra Norsk Fotofagskole i Trondheim.

Hun arbeider primært med fotografi, installasjon, performance og skulptur. Pasenau har høstet oppmerksomhet for grensesprengende utstillinger som tematiserer tabubelagte temaer som kjønn, kropp og seksualitet, der hun retter et reflektivt og ironisk pek mot samtidens selv-iscenesettende mediekultur. Uttrykket er ujålete, selvutleverende og tilsynelatende upolert og usensurert. Gjennom sin kunstneriske praksis løfter Pasenau frem flerstemmige uttrykk for hva det vil si å være ung i dag, der seksualitet er tett linket med sårbarhet. Pasenau er blant de yngste kunstnerne som har blitt innkjøpt av Nasjonalmuseet i museets historie.

Pasenau har utgitt tre fotokunstbøker, Whit Kind Regrets Pasenau (2018), Pasenau and the Devil (2019) og The Hopelessness of Being Alive (2020).

Marthe Bleu (f. 1994) er utdannet ved Oslo Fotokunstskole (2014-2016) og Kunsthøgskolen i Bergen (2017-2020). Bleu skriver historier med kamera. I en verden der bildedeling av livets høydepunkter står sentralt, er hennes fokus de mørkere baksidene av denne avhengigheten. I dunkle kjellerlokaler, mørke leiligheter, på senger, gulv og toaletter skildres kjærlighet, ensomhet og lengsel. Uten filter går Bleu fra harde kontraster til uklart fokus, der det uperfekte er i senter. Selvportrettet er noe Bleu ofte faller tilbake til. Hun er den ene vi kan følge, som en rød tråd i stigninger og fall, vennskap, sex, relasjoner og den harde asfalten i den neste generasjons forsøk på livet. Bleu er en stemme for sin generasjon og deres søken etter mening i en verden full av muligheter. Snap-shot estetikken skildrer fragmenterte øyeblikk og skaper et ekte og ærlig bilde på vår virkelige virkelighet.

Peter Mohall (f. 1979, Skåne i Sverige) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo.

Mohall markerte seg tidlig med et minimalistisk uttrykk og malerier som kretser rundt ideen om det perfeksjonerte penselstrøket. I disse maleriene fungerte penselstrøket som en ready-made, der serier med malerier baserer seg på nøyaktig det samme utgangspunktet. I Mohalls nye serie malerier (2020) spiller han primært på et figurativt formspråk, hvor reproduksjonene av penselstrøk her oppfører seg som fotnoter til fargevalgene i maleriet.

Endre Aalrust (f. 1973 i Hamar) er en norsk maler og filmskaper bosatt i Berlin. Han er utdannet på Unversitetet i Oslo (1992 – 1997) og Kunstakademiet i Bergen (1998 – 2002).

I sine figurative malerier stiller Aalrust spørsmål ved hvordan herskende idealer påvirker våre liv, våre romantiske og seksuelle relasjoner samt disiplineringen av vår egen kropp, dyr og natur. Han leker med tradisjonelle maleriske sjangre som landskap, portrett og stilleben, men motivene henter han oftere fra memes, dating-apper og livsstils-blogger enn fra kunsthistorie og litteratur. Humor spiller nesten alltid en viktig rolle, gjerne i kombinasjon med følelser som sjenanse og skam. På tross av arbeidenes nesten vitsete letthet, blir man som betrakter ofte etterlatt i situasjoner der det føles uavklart om noe er autentisk og rørende eller kun sentimentalt, underfundig eller latterlig - ikke helt ulikt den nagende følelsen man kjenner på etter å ha scrollet gjennom for mange instagram-reels eller kastet bort en solrik søndag på en middels bra serie på Netflix.

Aalrust er innkjøpt av Neuer Berliner Kunstverein, Berlin, Tyskland, Museum By Art Matters, Hangzhou, Kina, Oslo Kommunes Kunstsamling, Equinor Art Programme, Innlandet Fylkeskommune og NTNU.

Sverre Bjertnæs (f. 1976, Trondheim) har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Oslo (1999) og Dutch Art Institute i Nederland (2004). Bjertnes har tidligere gått i lære hos kjente figurative kunstnere, Tore Bjørn Skjølsvik (1989-93) og Odd Nerdrum (1993-94).

Bjertnæs tidlige arbeider karakteriseres av en dragning mot mørke toner og stilleben, portretter og modellstudier. Under utdanning utforsket han et klassisk og fotorealistisk uttrykk og en mer dempet koloritt med Villiam Hammershøi som en klar inspirasjonskilde. De nyere arbeidene hans reflekterer en utforskning av både det figurative og det abstrakte, med utgangspunkt i større samarbeidsprosjekter med andre kunstnere, regissører, skuespillere og forfattere. Gjennom bruk av litterære og kunsthistoriske referanser skapes det et særegent formspråk som har gjort han til en av Norges mest ettertraktede kunstnere.