I museets samling vil verket kunne stå i dialog både med annen samtidskunst samt klassiske kabinetter og møbler, hvor man kan trekke linjer til flere av Bjørn Båsens referansepunkter i dette verket, og kunstnerskapet hans som helhet.

Verket er laget i tradisjonen memento mori, og er visuelt inspirert av flamske altertavler og malte kabinetter fra 1500- og 1600-tallet. Teksten på dørenes innside er hentet fra Charles Baudelaires dikt Eit åtsel / Une charogne fra diktsamlingen Fleurs du Mal (1857), om et ungt par som går forbi et råtnende kadaver, en kontrast mellom døden og livet.

Bjørn Båsens kabinetter og skulpturer er ofte mindre narrative enn maleriene, og dette verket åpner for flere tolkninger. I lukket tilstand framstår kabinettet som en porselenskube i blå dekor på dyreføtter i kobber. Dekoren er en bearbeidelse av et Meissen-mønster fra 1700-tallet. Verket leker med den kunsthistoriske tradisjonen gjennom bruk av referanser til porselen, trompe-l’oeil i form av malte sprekker i skulpturens overflate og bruken av dyreføtter i møbler; Europeiske tronstoler var ofte utsmykket med løveføtter for å understreke monarkens posisjon på lik linje som at løven er dyrenes konge. Når kabinettet åpnes, forvandles porselenskuben til et alter, der en kobberbaldakin med dreide søyler omkranser en hodeskalle i miniatyr.

Verket har tidligere blitt vist på Nitja Senter for Samtidskunst i 2022, under utstillingen Mythos.

I stedet for bladgull har Båsen valgt bladkobber for å gi skulpturen et mer avdempet og melankolsk uttrykk. Treverket er lokal furu fra Eggedal.

Verket har også blitt vist i en tidligere variant, under tittelen "De sade cabinet" i utstillingen Ghosts hos Landsforeningen Norske Malere i 2020.