Marianne Heske (b. 1946, Ålesund, NO) is educated at Bergen Kunsthåndverkskole, Ecole Nationale Supèrieure des Beaux Arts in Paris, Royal College of Art in London and Jan van Eyck Academie in Maastricht. Heske has been active as an artist for more than 40 years, and has exhibited in museums all over the world. She has been purchased by all the major museums in Norway and a number of foreign ones, including the Center Georges Pompidou in Paris. In 1980, Heske created a historic work with "Prosjekt Gjerdeløa" when, as her artistic project for the XI Biennale de Paris, she moved a 350-year-old lair from Tafjord in Sunnmøre to the Center Pompidou in Paris. The Løa was then moved from Paris to Norway again and exhibited at the Henie Onstad Art Centre, before being transported back to Tafjord and set up again in its place of origin exactly one year after its dismantling. Project Gjerdeløa has remained a historical key work in Norwegian art history in general and the history of Norwegian conceptual art in particular. Later, she moved an old wooden house that was passed outside the Stortinget. The project entitled "House of Commons" was done as a contrasting effect to the exalted national assembly and a reminder of the living conditions of ordinary people in Norway just 100 years ago. In Torshovdalen in Oslo, there is a 10-tonne bronze sculpture of a doll's head based on a figure Heske found in 1971 in papier-mâché, at a market in Paris.
La rue est pleine de poupées vivantes que se promener
Edeltre fra Kenya
Sentralt i Marianne Heskes kunstnerskap står skulpturene hun lager av dukkehoder. Dette er et livsprosjekt basert på et antikvarisk 1800-talls dukkehode Heske fant på et marked i Paris i 1971.
Dukkehodene har fulgt kunstnerskapet til Heske og representerer kulturer fra hele verden: edeltre fra Kenya, smykkesten fra Zimbabwe, porselen fra Kina, full led crystal fra Norge, hoder støpt i metall og belagt med gull, sølv og kobber fra Nepal, dukkehoder laget i perler og resirkulerte bokser fra Zimbabwe og marmor fra Agra i India. Heske bruker lang tid på å bli kjent med stedene der hodene produseres og deres individuelle kultur. Det originale dukkehodet fra Paris vises til de lokale håndverkerne som bes om å lage sine egne tolkninger av disse.
Hodene viser til det unike i hvert menneske – de kan sees alene eller i grupper, og refererer til relasjoner oss mennesker i mellom.
KUNZT, 2020: Videointervju med Marianne Heske
Aftenposten, 03.10.2019: Intervju med Marianne Heske
D2, 27.12.2018: Marianne Heske er flyttemesteren i norsk kunst
Independent UK, 11.02.2016: Intervju med Marianne Heske
D2, 12.11.2015: Herfra til Stortinget
Kunstkritikk, 23.10.2015: Monument for annerledeslandet
Domus, 20.01.2015: tour - Retour