Erika Stöckel (f. 1989, Kiruna, SE) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og Kunstakademiet Umeå.

Hun jobber hovedsakelig med keramikk, og skulpturene hennes gir en følelse av organisk vekst i form av esende keramiske former bygget lag på lag. Den fortrengte kroppen er i fokus i Stöckels arbeid. De svulmende skulpturene fungerer som en representasjon av kroppen, der Stöckel stiller spørsmål omkring kroppslig selvbilde; hennes identitet som samisk er et viktig element i dette, og verkene illustrerer både skam og eierskap til egen kropp og identitet. Spørsmålet om en normativ kropp og hvordan vi forvandler et subjekt til objekt gjennom blikket er et gjennomgående tema i hennes praksis.

Hanne Friis (f. 1972, Oslo) er utdannet innen maleri og skulptur ved Kunstakademiet i Trondheim. Hun er mest kjent for sine sensuelle, abstrakte skulpturer i forskjellige tekstilmaterialer. En stor andel av tekstilene hennes er farget ved bruk av plantebaserte materialer som gjennom tidkrevende prosesser gir overflatene et malerisk uttrykk. Skulpturene blir så nøye konstruert for hånd med en særegen teknikk; med en liten nål transformerer Friis materialet ved å brette og klemme stoffet inn i organiske formasjoner og komplekse strukturer som skaper en opplevelse av vekst og endring. Det ambivalente forholdet mellom form og materialitet blir et gjennomgående tema.

Friis’ verk er å finne i samlingene til Haugar kunstmuseum i Tønsberg, Sørlandets kunstmuseum i Kristiansand, den norske regjering, KODE kunstmuseum i Bergen, Nasjonalmuseet i Oslo, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, Haugalandmuseet i Haugesund, Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø og Kulturrådet.

Nebil Zaman (f.1985, Kurdistan, Irak) har en grad i møbeldesign og interiørarkitektur fra Kunsthøgskolen i Oslo.

Ved å kombinere sin bakgrunn fra tradisjonell trebearbeiding, reklame og møbeldesign med oppvekst og erfaringer, utforsker Zaman hvordan omgivelsene våre påvirker oss sosialt og kulturelt gjennom bruk av ulike materialer, produksjonsteknikker og visuelle språk. Formspråket og estetikken stammer fra en fascinasjon for eldgamle sivilisasjoner, arkeologi, science fiction og futuristiske visjoner. I den kreative prosessen fokuserer Zaman på kombinasjonen av digital fabrikasjon og håndverksmetoder, der gipsens materialitet gir et organisk uttrykk og en følelse av frihet.

Zaman ble tildelt ‘DOGA Award for Newcomers’ 2017 for sitt prosjekt “Personal Space”, en benk som inviterer til å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre. Verket ble innkjøpt av Nasjonalmuseet i 2019.

Ali Gallefoss (f. 1989, Bergen) har en mastergrad i møbel- og romdesign fra Kunsthøgskolen i Oslo (2022) og en bachelorgrad i møbel- og romdesign fra Universitetet i Bergen. Med ulike materialer som metall, stein, tre og leire skaper Gallefoss objekter som utforsker tilfeldighetene og «feilene» i materialet, en prosess som innebærer å være tilbøyelig og åpen for mulighetene som dannes underveis. Gallefoss har tidlig markert seg som en av Norges fremste unge kunsthåndverkere og designere, og ble raskt fanget opp av kjente norske profiler som Holzweiler og Snøhetta. I 2020 vant han Bo Bedres designpris som «Årets nykommer» og ble i 2021 utvalgt til å kuratere en utstilling for Oslo Fushion Festival kalt “Abstract Landscape” hvor han produserte en rekke verk i stein, bronse, aluminium, glass og tekstil.

Gallefoss har utstilt i blant annet Beijing (CH), Stockholm (SE), London (UK), København (DK) og Oslo (NO). I tillegg til sitt kunstnerskap har han samarbeidet med Holzweiler, og startet New International Furniture Enterprise (NIFE) med kollega og kunstner Nebil Zaman.

Gallefoss er innkjøpt av Equinor Art Programme.

Pettersen & Hein er et samarbeid mellom Lea Hein og Magnus Pettersen. Hein er møbeldesigner utdannet ved HDK Valand, Göteborgs Universitet i Sverige, og Pettersen er kunstner utdannet fra Det Kongelige Danske Kunstakademi.

Hva skjer når design ikke lenger inkluderer funksjon, men søker kunstens estetiske og etiske frihet? Den amerikanske kunstneren Richard Artschwager sa en gang, "Hvis du sitter på den, er det en stol. Hvis du går rundt den og ser på den, er det en skulptur." Noen gjenstander inviterer til ulike måter å bruke rom, og livet selv. Ved å fremheve materialer, farge og form fremfor funksjonell bruk, og dermed inntar en unik og dristig posisjon, hvor sluttresultatet ofte blir spennende og ekstraordinært. Når grensene mellom kunst og design viskes ut oppstår potensialet for magi.

De forskjellige bakgrunnene og målet om samarbeid, gjør at duoen kan undersøke en ny praksis og eksperimentere, med vakre og poetiske resultater. Verkene er design, men uten de typiske begrensningene for form og funksjon. Den estetiske undersøkelsen som er fri for regler og funksjon, og som hyller materiale, form og farge, gjør at de kan skape nye skulpturelle former. Med sine kraftfulle verker stilles det spørsmålstegn ved hele ideen om produkt og kunst.