Vår eksistens er en endeløs syklus av vann. En dråpe, en strøm, ut i havet, inn i kroppene våre og ut igjen.

Hvis vi tenker på vannets natur – hvordan det sirkulerer og hvordan det har eksistert på jorden i millioner av år, beveget seg gjennom endeløse kropper og planter – begynner man å innse hvor ekstremt gammelt vannet vi bruker er, og det vakre i at det består av komponenter som alltid har vært her.

I utstillingen henter tre kunstnere inspirasjon fra dette eldgamle elementet. Alle verkene er formet av vann som medium og samarbeidspartner - enten det bølger over lerretet, skyller gjenstander i land eller lager krusninger på bildets overflate, blir vann her en katalysator for minner, migrasjon og transformasjon.

Tor Erik Bøe samler det havet etterlater. Skulpturene hans, bygget av strandavfall, bærer tidevannets vitnesbyrd – et materielt arkiv over hva som skyller i land og hva vi etterlater oss. Plast, drivved, garn: fragmenter av en bredere økologisk uro, vevd inn i skulpturer som både er estetiske og politiske. Bøes skulpturer ber oss om å se kysten ikke som en grense, men som en porøs terskel mellom det menneskeskapte og den naturlige verden.

Liv Tandrevold Eriksen inviterer vann inn i selve stoffet i maleriene sine. I prosessen blandes pigmenter inn i det fuktige lerretet og blør inn i usikre kanter. Dette er ikke bilder av vann, men malerier med det – der vannet samarbeider i flytende abstraksjon. En stille spenning utfolder seg mellom intensjon og tilfeldighet, idet vann, pigment og menneskehånden setter sine spor.

Sandra Vaka retter linsen mot vannets optikk. I fotografiene hennes blir dråper til bittesmå linser – som forstørrer, forvrenger og bryter de digitale bilder under dem. Det vi ser er lagvis: overflate på overflate, den kjølige skjermens hud under kondensens varme pust. Arbeidene forfører øyet samtidig som de stiller spørsmål ved hva det er vi ser, og gjør vann ikke bare til et element, men en grenseflate.

Sammen beveger kunstnerne seg inn i vannets flytende poetikk – et element som motstår fastlåsning, i likhet med kunsten selv.