Volume 3

Featuring Bo Bisgaard, Marit Følstad and Ole Jørgen Ness

20.03.2020 - 07.05.2020

I forbindelse med Blomqvists 150 års jubileum har galleri QB invitert 222T til å intervenere i sine lokaler. Prosjektet sammenfaller med 222T´s 1 års jubileum og trekker linjer mellom Oslos eldste og yngste formidlingsinstitusjoner.

Hva er 222T?

222T er ikke et galleri i tradisjonell forstand. Det kan bedre forstås som et protektorat.

Det beskytter et reservoar hvor selvstendig skapende kunstnere kan finne næring til å "evolusjonere" i kunstuniverset. Likt et autonomt reservat gir protektoratet muligheter til å nærme seg noe bortenfor, Beyond. Ved erfaringsmessig å prosessere det som ligger u-formulert i periferien tilegner vi oss ny innsikt som kan bevege oss videre. Retningen er ikke gitt og manøvreringen krever full oppmerksomhet om presens og det presente.

Temporært manifestert på 10 kvadratmeter grunnflate (100 kubikkmeter rom) og situert i sentrum av Oslo, konstituerer 222T en institusjonell identitet. Det kan ligne en "label" som operativt søker seg mot kunstfeltets transkonseptuelle nivåer. Initiativet etablerer en formidlingskanal for kunstnerisk omni-fokus. Dette innebærer at alle kontekstuelle forgreninger, på alle nivåer, fra bacterium til cerebralia og i tid og rom, omfavnes som gyldige tolknings perspektiver. Kunstuniverset er større enn kunstverden.

Forståelsen av og refleksjonen over hva som utfoldes gjennom 222T står åpen og inn-formeres stadig av omstendighetenes forløp. Ingen faste posisjoner er lagt til grunn for samvirkets handlinger.

Method. It is a way of investigating the world that de-emphasizes the importance of answering ultimate questions and stresses the means by which we answer them. The pursuit of meaning and knowledge becomes process-based, not ends-based. It embraces change as a metaphysical starting point, and captures all the dynamics of our particular world here and now, warts and all.

Som institusjonell identitet er 222T ikke stedbundet. Protektoratet tilrettelegger for prosessuelle tilnærminger i ulike romlige kontekster, med den hensikt å åpne ytterligere innfallsporter til studier av det ukjente

TRANS-FORM-YOU-LATE Volume 3 baseres i så måte på førstegangserfaringer både for kunstnerne og for publikum. I motsetning til mer konvensjonelle og statiske tilnærminger, hvor utrykk motiveres ut i fra forhåndserfarte eller pre-konseptuelle posisjoner, trans-formulerer kunstnerne i dette prosjektet de betydningspotensialer som stadig oppstår og utfoldes som konsekvens av deres handlinger. Det være seg som material-behandlende formgivere eller som rent analytiske observatører.

Når presens kun blir et rom for politisk og økonomisk logistikk, og når avvikende forgreninger trimmes for å tilpasses konsensus, reduseres tilgangen på innovative mutasjoner. Da står kunsten i fare for å bli gjentagende og illustrativ. Gjerne konvensjonelt formet som konkluderende utsagn med henvisning til diverse utenforliggende, ikke-presente, pre og post-temporære agendaer.

Den konkrete helheten som nå manifesterer seg i galleri QB består av enkeltverk og totale sammensmeltninger. Ulike tradisjonelle og utradisjonelle materialbearbeidelser utnyttes i stedspesifikke arkitektoniske intervensjoner. Kunstnerne Bo Bisgaard, Marit Følstad og Ole Jørgen Ness har gjennom dyptgående prosessuell samhandling gradvis utviklet prosjektets her og nå-værende form.

Motivasjonen er å fokusere på utstillingen som et medium i seg selv, og ikke kun se den som et instrument i et omsluttende politisk og økonomisk spill.

Som medium er utstillingen "i seg selv" reflekterende og flere-dimensjonal, med varighet, tempo og utstrekning. Tre samvirkende individers kunstneriske handlingsspor presenteres i sann-tid og informerer våre ulike "selvs" bevissthetsopplevelser i presens. Både form-givere og betraktere gis tid og rom for refleksjon i et tolkningsunivers vi alle fysisk deler, men som vi hver for oss må forholde oss til med utgangspunkt i våre isolerte og unikt subjektivt forankrede verdensanskuelser.

Worldviews. A worldview is a system of co-ordinates or a frame of reference in which everything presented to us by our diverse experiences can be placed. It is a symbolic system of representation that allows us to integrate everything we know about the world and ourselves into a global picture, one that illuminates reality as it is presented to us within a certain culture.

Kunst er handling og handlinger utfolder seg ene og alene i presens. I presens griper handlingene inn i den kontekst og lokalitet som til enhver tid byr seg. Oppmerksomhet mot og utvidelse av presens er av essensiell betydning for hvordan vi omgås verdensstoffet og hvorvidt vi evner å nyttiggjøre oss de erkjennelsesmessige potensialer våre umiddelbare omgivelser har å by på. Transformasjon, prosess og romlig organisering blir derfor vesentlige aspekter ved den integrerte praksis 222T kunstnerne fremviser i QB. Kollektivitet og individualitet avveies i balanse med felles ytre og separate indre virkelighetstilstander.

Symbiogenesis. In 1967 Lynn Margulis, a young unknown biologist published a landmark paper. She argued that millions of years ago, single-celled organisms began to work together, resulting in the development of an entirely new life form – the eukaryote (the first nucleated cell) – that became the basis of all advanced life on the planet. Marguli´s work on this new theory, which she called “symbiogenesis”, was a watershed event in the development of evolutionary biology, helping to shift not only the scientific conversation but also the cultural conversation surrounding evolution from a focus on competition to a new appreciation of cooperation.

Ved felles utøvelse av kunstnerisk frihet, blir sensorisk oppmerksomhet og intersubjektive prosesser viktige for å etablere parametere forbundet med avveininger og valg. For at aktørene skal kunne korrelere sine Qualia, må Egoene tre til side å la Selvene lytte til sine organismers sub-liminale innspill.

Begrepet Qualia refererer til de subjektive sanseopplevelser vi ikke har mulighet til formidle til hverandre og som er unikt ”våre egne”.

For at tre individer sammen skal kunne nå en form for omforent utrykk, med subjektive Qualia som parametere, må kunstnernes felles avveininger nødvendig vis hvile på deres samlede erfaring og valg tas i tillit til deres unike kunstneriske instinkter. I tilfellet Bisgaard, Følstad og Ness dreier det seg om i overkant av 80 års motorisk og kognitiv erfaring, ervervet gjennom livslang profesjonell utøvelse, i relasjon til kunstens tradisjonelt varierende motivasjonsperspektiver. Forberedelsene til innsatsen i QB strekker seg cirka et år tilbake i tid. Realiseringsvinduet, in Situ, har vært cirka 10 dager. Du personlig opplever det i kun i øyeblikket.

Time. A minimum scale exists for all phenomena. Minimum time is called “Planck time”, and is determined to a hundred millionth of a trillionth of a trillionth of a trillionth of a second. It is so extremely small that we should not be astounded to discover that “down there”, at such a minute scale, the notion of time is no longer valid.

Forskere har kommet til at vår tidsmessige opplevelse av et nå ligger på 2 til 3 sekunder. Suksessive nådanner et sammenhengende og kontinuerlig forløp. Tiden går fort eller langsomt avhengig av hvor engasjerte vi er. Intervaller og mellomrom har derfor avgjørende betydning både fysisk og mentalt. Det man intensjonelt velger bort eller lar stå åpent påvirker uttrykkspotensialet i like stor grad som det man velger å ta med.

Noe er gitt. Som rommet, dets funksjon og historie, eller vår samtidige kontekst.

En skal vare seg vell for å tro at en vet hva virkeligheten er. Den representerer ingen konstant størrelse. Samme verk virker ulikt i 1920 og 2020 fordi der og da er forskjellig fra her og nå. Vi kan aldri se en Munch i 1920. Og om vi ser den i dag ser vi ikke det samme som det de så da. Ikke bare grunnet eventuelle materialforandringer, men fordi alle parametriske verdier er forandret. Det blir som å spå om hva som vil sees i 2120.

Individuelle kunstverk fungerer som informasjonsbærere og peker tilbake, ut av presens, til en kunstners utførte handlinger. De Qualia verkene bærer kan likevel reaktiveres ved omplassering i presens. Gjennom sammenstilling med andre verk og ved integrering med de rom de inntar, økes potensialet for Qualia. Det blir mer sensorisk innputt og mer "for" til refleksjon. I ny kontekst vil verkenes metafysiske verdi stige proporsjonalt med utvidelsen av tolkningsrommet. Hva man så får ut av denne verdien er det strid om. Den er ikke lett omsettelig.

Den amerikanske bevissthetsfilosofen Ken Wilber snakker om pre-rasjonelle kontra trans-rasjonelle tilstander. Begge kan sees som språkløse, men med den avgjørende forskjell at den første aldri har vært i kontakt med språket (mediet), mens den andre har overskredet det. For det utrente øye fremstår begge tilstander som identiske. Avhengig av hvordan en forholder seg til rasjonalitet er det fort gjort å forveksle den ene med den andre. En New Age fantast vil opphøye og beundre den "edle ville", som aldri har lært noe som helst, og en vitenskapelig reduksjonist vil holde fast ved at alt som overskrider eller transenderer deres konkluderende rasjonalisme er suspekt, irrelevant og uten interesse.

Value. A graded tone from light to dark, depicting the relation of individual elements to a larger picture, The desirability of a thing, often in respect of some property such as usefulness or exchangeability. It could potentially be executed as a fair exchange, in high regard and with respect of worth, significantly trusted to carry the future.

I et reduksjonistisk perspektiv er kunstverk i utgangspunktet eksistensielt unyttige objekter som av ymse grunner beskrives, fortolkes og bevares. Presentert som vare i et første og andrehånds marked får disse objektene imidlertid etterlengtet nytte ved å underlegges verdiparametret kroner og øre. Kunstverk blir omsettelige.

Med parameter i kroner og øre avgrenses verks verdi fra den umiddelbare romlige konteksten de er satt i. De kan like godt stå på et lager som å inngå i en utstilling eller plasseres i et hjem. Avgrensning er lik objektivering og rasjonalisering følger.

Parameter i Qualia har lite å stille opp med fordi Qualia ene og alene oppstår i våre personlige presens og fordi de ikke kan omsettes. Med henblikk på nytte og avkastning er omsettelighet alfa omega. Dette påvirker selvsagt hvordan kunst presenteres og hvilken form den gis. Tilliten til metafysikk som grunnlag for "verdi" er synkende og det er i dag vanskelig å se hva som er tilbake om man tar pengene ut av kunsten.

Skikkelig viktig kunst koster som kjent millioner og "kunst på øverste hylle" er selvsagt lik den dyreste kunsten i markedet. Det faktum at mye god kunst er dyr, og kan hende også at den beste kunsten er dyrest, er ikke i seg selv det bemerkelsesverdige. Det bemerkelses-verdige er den flokklignende konsensus markedet bringer med seg. Det ligner i økende grad på mote. Alle må ha mer eller mindre det samme for å kunne sammenligne seg med hverandre. Det gjelder individer så vell som institusjoner. Statuseffekten oppveier mangelen på metafysisk verdi og prisen garanterer for "meningen".

Etter hvert som reduksjonismen brer om seg og avkastning blir eneste gyldige måleenhet, undergraves alle øvrige kvalitative normer.

Form. The particular mode of appearance in which a phenomenon, like a thing or a person, even a world, manifests itself.

Penger gir makt og repetisjon gir gjenkjennelighet. Serieproduksjon og merkevarebygging blir hensiktsmessig i forhold til effektiv rasjonalisering i møte med markedet. I galleri-butikkene henger eller står verkene side om side, så og så store og så og så dyre. Det er en utvikling som minner om New Yorks stringente eiendomsgrid og hvordan det vokste frem fra tidligere mer kaotiske gatenett på nedre Manhattan. Ene og alene på grunn av eiendomsmarkedets rasjonalisering av handel med Square feet.

I følge Yuval Noah Harari´s utredning om Maktens sorte hull handler makt om å endre virkeligheten, ikke om å se den for hva den er. Alle som vil kommunisere med maktens sentrum har en bevist eller ubevist agenda. Derfor fungerer stor makt som et sort hull som fordreier området rundt seg. Jo nærmere du kommer, desto mer fordreid blir alt sammen.

Alt vektes i maktens omløpsbane, så det gjelder å ikke si noe galt. Dermed ender all tale opp som tomme slagord og smigrende klisjeer. Som overalt ellers er det kodene som åpner og stenger dører. Hvis du bryter eller kløner med kodene så er det mulig det er fordi du ikke kan dem, ikke har råd til å følge dem, eller så kan det være tegn på uønsket opposisjon. Alt medfører ekskluderende sanksjoner. Trimming.

Kunsten "i seg selv" skal ingen ting. Den er en gave. Den har ingen bestemt misjon og lar seg ikke underlegge noe regime. Forsøker en det vil den trekke seg unna og etterlate seg et tomt og ufruktbart skall.

Utfordringen blir derfor å komme seg unna maktens sorte hull. En må søke ut i periferien, In to Deep Space, sløse med tiden, eksperimentere med uproduktive omveier, utforske blindgater, gi rom for tvil og kjedsommelighet og tenke ukonvensjonelle tanker for at ny kunnskap skal nås.

Derfor 222T.