Sand fra Mexicos Stillehavskyst og PVA på bomullslerret

Magnus Vatvedts sandmalerier synes umiddelbart som abstrakte, gesturale malerier. Tykke strøk med lys og mørk masse er fordelt over lerretstoffet med tykk pensel eller bred spatel. Dette uttrykket er likevel mer ladet enn ved første blikk, da lerretet ikke er malt med maling, men steds-spesifikk sand fra strender og steder verden over, innhentet av kunstneren selv. Der det både kommenterer maleriets historie som et personlig dokument og en verdifull gjenstand, kan samtidig disse verkene tolkes som et essensielt uttrykk for en eskapistisk holdning hos kunstneren. Med henvisning til utallige strender kan man forestille seg varme dager i sanden, svimeslått av festligheter og søken etter meningen med livet der man skuer utover uendelige bølger som renner inn over føttene.

Vatvedts malerier dreier seg både om filosofiske og eksistensielle spørsmål, men også sandens fysiske egenskaper i kunsten, både visuelt og taktilt. Maleriene med sand stiller et interessant visuelt spørsmål ved hva de er - da verkene både er abstrakte og realistiske på samme tid.