Irene Nordli (f.1967, Oslo) bor og arbeider i Oslo og Heestrand i Sverige. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen (1995) og var professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, avd. Kunst og Håndverk frem til 2019.

I mer enn 20 år har leire vært Nordlis viktigste materiale. Gjennombruddet hennes som kunstner fikk hun allerede på 90-tallet for sine figurer støpt i porselen, sammensatt av deler fra klassiske porselens-støpeformer av pyntefigurer som ble satt sammen til fascinerende hybrider. Dette formspråket har Nordli videreutviklet. Skulpturene hennes er drømmeaktige, vakre og groteske. Det er kontrast mellom form og overflate. Man kan så vidt skille det organiske fra det uorganiske i sammensmeltningen. Nordli følger og fornyer materialets historie og lager sine egne nye bruddstykker av fortellinger. Arbeidene hennes består ofte av både abstrakte og gjenkjennelige , de settes sammen av former som modelleres, støpes og omformes i en organisk skulpturell form.

Nordli har tidligere arbeidet med det imaginære rom, som kan speile historie, ødeleggelse og lidelse fra verden utenfor. Abstraksjonen og oppløsningen av kjente former kan reflektere primitiv frykt for det ukjente. Materialvalget er avgjørende for uttrykket og opplevelsen av skulpturen. Det symbiotiske forholdet mellom det organiske, amorfe og figurative undersøker spenningsforholdet mellom det gode og det onde, det groteske og det vakre.

Nordlis arbeider er innkjøpt av en rekke samlinger og museer; Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd, Sørlandet Kunstmuseum, Porsgrunn Bymuseum, Fondet for innkjøp av samtidskunsthåndverk, Østfold fylkeskommune, Drammen Museum og Hamburg Museum für Kunst (Tyskland). Hun gjort flere Kunst i Offentlig Rom-prosjekter som Don’t be a Stranger, Asker Kulturhus og Månelyst, Halden Fengsel (KORO). I 2017 mottok hun Kunsthåndverksprisen BBK.