Gerd Tinglums serie ‘Om Arv’ har en umiddelbar visuell karakter hvor bruken av klare farger, sirkler og firkantede fargefelt gir assosiasjoner til spill, ulike diagrammer og systemer. Blikket vårt vandrer mellom de forskjellige kombinasjonene. I rommet mellom det som oppleves som konstant og det som oppleves som variabler begynner vi å lete etter et system, og i systemet etter mening. Tittelen gir oss et hint om hva dette bakenforliggende kan være. Her utforskes de uendelige visuelle variasjonene av arv som vi alle er levende eksempler på, eller den ofte mer usynlige arven vi bærer med oss og bringer videre. Veiene tankene våre kan ta er lange og mange, og opplevelsen av verkene transformeres fra det umiddelbare og rent visuelle til en søken i og mellom formene, i en mulig kompleks biologisk så vel som følelsesladet materie.

Med sine organiske former låst i betong befinner Gullesens veggarbeider seg i landskapet mellom det historiske og brutale, men også det poetiske og naturlige. I verkenes overflate leker øyet i de organiske formene, fargene og de ulike fragmentene som kommer til syne, samtidig som man nærmest kan føle hvor kald og glatt den samme overflaten ville føltes under fingertuppene våre, vi kan føle tyngden av steinen, av betong, i kroppen. Hver enkelt rute som samlet utgjør Gullesens veggskulpturer, er tverrsnitt av naturlige elementer som avkapp av stein og slagg støpt sammen med betong i stramme rammer. Den glatte overflaten med varierende organiske former gir assosiasjoner til biologiske tverrsnitt som plasseres under forskerens mikroskop. Flere historier er her sementert sammen; steinen som avkapp fra andre prosjekter, men også betongens historie, fra dens opprinnelse som stein, men og hvordan den har blitt brukt som bygningsmateriale i arkitekturhistorien og norsk etterkrigstid. I disse byggene, samt i Gullesens arbeider kan man finne skjønnheten i det gråe, nøkterne, i steinen. Tanker går til hvordan stein og berg har vært en del av hvordan mennesker har søkt ly siden tidenes morgen.