Utstillingen åpner torsdag 13. februar kl 18:00 - 20:00

I ‘Fragmenter av fortid, skygger av fremtid’ vises verk av Sverre Gullesen, Gerd Tinglum og Alina Vergnano. I møtet mellom Vergnanos store lerret og dynamiske strøk, Tinglums serie av rutenett bestående av sirkler og fargefelt og Gullesens organiske former låst i betong inviteres vi inn i en dialog mellom det kontrollerte og det ukontrollerte, det som har vært, det som er og det som kan komme til å komme.

Tinglums serie ‘Om Arv’ har en umiddelbar visuell karakter hvor bruken av klare farger, sirkler og firkantede fargefelt gir assosiasjoner til spill, ulike diagrammer og systemer. Blikket vårt vandrer mellom de forskjellige kombinasjonene. I rommet mellom det som oppleves som konstant og det som oppleves som variabler begynner vi å lete etter et system, og i systemet etter mening. Tittelen gir oss et hint om hva dette bakenforliggende kan være. Her utforskes de uendelige visuelle variasjonene av arv som vi alle er levende eksempler på, eller den ofte mer usynlige arven vi bærer med oss og bringer videre. Veiene tankene våre kan ta er lange og mange, og opplevelsen av verkene transformeres fra det umiddelbare og rent visuelle til en søken i og mellom formene, i en mulig kompleks biologisk så vel som følelsesladet materie.

I møte med Vergnanos store lerret og dynamiske strøk dras vi ut av tankene våre og plasseres inn i kroppen. Strøkene nærmest bølger gjennom oss og drar oss inn en flyt, inn i bevegelsen selv. Vi kjenner strøket i oss og vi kjenner det igjen; i vår egen kropps former og bevegelser, men og i byggeplassens betongstøv som danner den vakreste visuelle dans når det blir løftet opp og lekt med av vinden, vi kjenner det igjen i vannet som vi ser sildre under isen på våren, i vannet som bryter voldelig igjennom en demning, vi kjenner det igjen i flammen til stearinlyset som blafrer på middagsbordet når vinduet åpnes, i stimer av fisker på havets bunn, fugleflokker på himmelen, i håret til barnet som bølger i badekarvannet. Det er noe poetisk og samtidig brutalt i hvordan linjene i arbeidene til Vergnano oppstår og forsvinner, hvordan styrken varierer mellom det besluttsomme kraftige og det lette flytende, hvordan strøkene tilsynelatende med verdens største naturlighet våger å romme alt og ingenting.

Med sine organiske former låst i betong befinner Gullesens veggarbeider seg i landskapet mellom det historiske og brutale, men også det poetiske og naturlige. I verkenes overflate leker øyet i de organiske formene, fargene og de ulike fragmentene som kommer til syne, samtidig som man nærmest kan føle hvor kald og glatt den samme overflaten ville føltes under fingertuppene våre, vi kan føle tyngden av steinen, av betong, i kroppen. Hver enkelt rute som samlet utgjør Gullesens veggskulpturer, er tverrsnitt av naturlige elementer som avkapp av stein og slagg støpt sammen med betong i stramme rammer. Den glatte overflaten med varierende organiske former gir assosiasjoner til biologiske tverrsnitt som plasseres under forskerens mikroskop. Flere historier er her sementert sammen; steinen som avkapp fra andre prosjekter, men også betongens historie, fra dens opprinnelse som stein, men og hvordan den har blitt brukt som bygningsmateriale i arkitekturhistorien og norsk etterkrigstid. I disse byggene, samt i Gullesens arbeider kan man finne skjønnheten i det gråe, nøkterne, i steinen. Tanker går til hvordan stein og berg har vært en del av hvordan mennesker har søkt ly siden tidenes morgen.