Hanne Friis (f. 1972, Oslo) er utdannet i maleri og skulptur ved Kunstakademiet i Trondheim. Samspillet mellom form og materialitet står sentralt i Friis’ kunstneriske praksis, der sensibilitet og fargenes språk spiller en avgjørende rolle. Med bakgrunn innen både skulptur og maleri, har hun tatt tekstil i bruk som sitt primære medium. Gjennom en særegen teknikk med folding og søm skulpterer hun tekstiler for hånd med nål og nylontråd, og forvandler løse materialer til tette former. Denne tidkrevende prosessen gjør det mulig for henne å tre inn i en type stream of consciousness, der tanker og energi flyter mellom materialet og henne selv. Resultatet er organiske, abstrakte former som hun selv omtaler som «myke skulpturer».

Friis arbeider med både organiske og syntetiske materialer, fra ull, bomull, silkefløyel og viskose til plast. Noen verk er laget av naturlig fargede tekstiler i dempede toner, mens andre er farget med syntetiske pigmenter i sterke farger. Transformasjonen av tekstil – fra fleksibel overflate til tett, skulpturell form – skaper en fascinerende materiell tvetydighet. De spiralformede strukturene, foldene, kratrene og utvekstene i arbeidene hennes antyder forbindelser til både indre og ytre elementer av kroppen, naturen og geologien, sett fra et mikro- og makroperspektiv.

Felles for alle hennes verk er en iboende kraft av vekst og transformasjon, som antyder et visst tap av kontroll i prosessen. Skulpturene hennes åpner for mange lag av tolkning, og inviterer til frie assosiasjoner gjennom sansene – i et spenn mellom skjønnhet og uro.

Friis’ arbeider er representert i en rekke offentlige og private samlinger, både nasjonalt og internasjonalt. Blant de mest betydningsfulle er Museum für Kunst und Gewerbe, Hamburg (2024), Kunstsilo, Kristiansand (2024), Haugar Kunstmuseum, Tønsberg (2021), Haugalandmuseet, Haugesund (2021), Kunstsilo, Kristiansand (2020), Stortinget, Oslo (2019), Nasjonalmuseet, Oslo (2018, 2016), Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (2017, 2009), Oslo kommunes kunstsamling (2016), KODE, Bergen (2014, 2012), Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø (2003, 1998) og Kulturrådet (1996).