Dannelse 2 er den andre utstillingen basert på Thomas Kvams samling av pressfotografier fra europeiske og nordamerikanske nyhetsbyråer. Fotografiene, som er fra 1960-tallet og fremover, dokumenterer skolevandalisme: krittavler med graffiti, klasserom tilgriset med maling og tusj, materielle ødeleggelser og tagging. Fra dagens perspektiv kan disse handlingene virke trivielle, men når de oversettes til malerier, fremtrer andre fortellinger.

Slik kunststudenter tidligere kopierte de gamle mestere, som Rembrandt og Velázquez, har Thomas Kvam gjort nitidige maleriske studier av vandalismen dokumentert i fem av disse fotografiene. Når Kvam ser pressefotoet fra rektorkontoret i Norwich, England, ser han et maleri. Gjennom hullet i døren ser vi skolens arkivskap med sort tusj rennende nedover, som om det var hentet rett fra kunsthistoriens abstrakte ekspresjonisme, signert Robert Motherwell eller Cy Twombly. Andre malerier fremkaller et grensesnitt mellom vandalismens gester og journalistenes kulepennnotater på pressefotoenes baksider. I maleriene av skoletavlene danner svampens utviskninger og krittspor en følelse av dybde og historie bak taggenes energiske streker.

Hver malingsflekk, hver tusjstrek og hvert drypp er gjengitt frem til det punktet hvor maleriene ble en serie meditasjoner. Over tid kom de anonyme og glemte hendelsene, skapt av upolert frustrasjon og destruktiv skapertrang, til maleriets overflate – ekspressive og gåtefulle.

Utstillingen inkluderer også et maleri laget til utstillingen Rantology på Blomqvist auksjonshus i 2013. Maleriet passet ikke inn og vises nå, over ti år senere, for første gang offentlig. Drøyt et halvår før 20. april 1999, dagen for Columbine-massakren, leverte Eric Harris, en av de to morderne, en skolestil i engelsktimen. Her beskrives det forestående angrepet i detalj, fra våpenvalg til taktikk, men med en betydelig forskjell: medelevene er livsfarlige romvesener som må utryddes. Maleriets motiv er skolestilens siste side, men selve fortellingen er utelatt. Det er kun lærerens notater og velmenende korreksjoner som kan leses, før den endelige dommen, karakteren, står igjen på lerretsflaten.

Når man ser dette maleriet i dag, føles det som å se et mørkt og forvrengt speilbilde av de andre malerienes uskyldige vandalisme. Det er naturligvis en forskjell mellom uskyldig opprør mot skolesystemet og en lærers manglende evne til å forstå alvoret bak en skolestil, for såret som åpnes, stikker dypere. Disse maleriene er åsteder der både skjønnhet og tragedie møtes. Hva som dominerer, er opp til hver enkelt betrakter å avgjøre.

Thomas Kvam Lochau, Østerrike