Frants Bøe, Ingrid Eggen, Marit Følstad, Christian Tunge, Munan Øvrelid

Stilleben. Stille liv. Natura Morte.

Jeg har alltid likt stilleben. Hverdagslige objekter malt så vakre som overhodet mulig, presentert som en fordums reklameplakat for noe eksklusivt. Den norske maleren Frants Bøe var overlegen i sitt felt på 1800-tallet og maleriene hans presenterer blomster, mat og eksklusive smykker i skjønn forening. Klassiske stilleben har ofte vært et symbol på velstand, men også en formaning om forfengelighet; larver som kravler ut av råtten frukt, et nær nedbrent lys eller hodeskalle, som en påminnelse om måtehold og ens talte dager.

Hvordan forholder vi oss til stilleben i dag? Vi lever i et samfunn der hver og en av oss etter sigende kaster over 40 kilo spiselig mat i året, og på verdensbasis er forskjellene større enn noen sinne. Et raskt google-søk på vann- og matmangel gir dystre fremtids-utsikter: «27 millioner sultrammede uten rent vann», «Tørkesommer og klimaendring», «Akutt matmangel truer millioner», «Hvor knappe er verdens matressurser?»

Politikken rundt mat og hva som er tilgjengelig i forskjellige deler av verden en klar innfallsvinkel når man ser på stilleben i lys av samtiden. Christian Tunge og Ingrid Eggens fotografier bygger opp rundt dette. Nærbilder av piggtråd, utgåtte sko og vrengte hender er ikke klassisk stillebens-motiv, men stilleben likeså. Marit Følstads bronseskulpturer av blomkål har et mer klassisk utgangspunkt i motiv, og er basert på en saumfaring av byens grønnsaksbutikker for den riktige blomkålen med dens individuelle estetikk. Blomkålens replika i bronse gjøres både tilgjengelig og utilgjengelig i forhold til dens tradisjonelle bruk og status. Munan Øvrelids malerier av ostepop opphøyer på liknende måte en matvare med en ellers lav status på næringsskalaen og plasserer det klassiske maleriet rett inn i vår egen samtid.

Det sies at den franske overklassen valgte bort stilleben med dystre undertoner. Men man vet jo også hvordan det gikk med dem. Utstillingen «Still Life» viser stilleben anno Norge 2019. Så er det opp til den enkelte hvilke linjer man trekker - før man drar hjem, tar bilde av middagsmaten og legger det ut på nettet.