I Andrea Scholzes verden møter du avarter av flaggermus, flokkdyr og ensomme skikkelser. Slanger som freser iltert mot deg. Krysninger av dyr som er en liten ulv, rotte eller hyene? Ikke vet jeg. Nærværet av skulpturene gjør at tomhetsfølelsen kommer lurende. Samtidig tyter høyst levende planter ut av en liggende figur, som virker død. Vekstene vokser som om de var ugress, uavhengige av levevilkår, og påminner om Darwinismens evolusjonsteori.

Utstillingen «De underjordiske» spiller på åndevesener som ifølge folketro levde som usynlige skapninger i en parallellverden til menneskene, slik også dyrene gjør. Scholze synliggjør hvordan dyrene lever side om side med folk, og hvordan det er likhetstrekk og ulikheter mellom dem og oss.

Akkurat som når vi besjeler objektene vi bruker i det daglige, som at mobilen blir et levende vesen, er de underjordiske iakttagere, øyenvitner og angivere. Skulpturene til Scholze er stilltiende observatører som på underlig vis følger med. Med sine hule øyne og dyreaktige trekk ser de ikke mot deg, men henvender seg allikevel. Ved å unndra seg blikkontakt gir det formålsløse uttrykket en følelse av at de virker blinde.

Samtidig gjør den massive manifesteringen av de tydelig modellerte, tunge kroppene at de kjennes livaktige. De sanser deg slik et dyr betrakter deg i skogen, uten at du vet det. På merkelig vis er de appellerende, men den tilbakedragne attityden påkaller eksistensielle tanker. Hvordan kunne den menneskelige dominansen fra «Artenes opprinnelse» (1859) bli stående?

Fortellertradisjonen som ble nedtegnet fra 1800-tallet sier at de underjordiske kunne plage og forfølge mennesker. Det være seg poltergeists eller skrømt, som bergtok hvis folk krenket dem. Om man derimot viste respekt kunne de gi hjelp og støtte, sågar giftet vettene seg med unge jenter.

Andrea Scholze er en kunstner som evner å skape gjenklang og gjenkjennelighet. Skikkelsene hennes er tidsvitner som setter søkelys på de som er utsatte. Hun peker på det brutale og sårbare, styrke og avmakt. Utstillingen forteller om bekymringer, men også om eksistensberettigelse og nytt liv. «De underjordiske» får frem hvordan relasjoner mellom mennesker og dyr, dominans, empati og nonverbal kommunikasjon er høyaktuelt.

/ Utstillingstekst av Line Halvorsen