Utstillingen åpner torsdag 20. november kl 18:00 - 20:00

--

Utstillingen «A Body of Work» undersøker tre ulike kunstneres bruk av ornamentikk, tradisjonelt håndverk, det fysiske objektet og menneskekroppen i sine arbeider. Lars Korff Lofthus, Olve Sande og Marthe Elise Stramrud har alle unike tilnærminger til dette og kunstnerskap som strekker seg langt utover fokuset for utstillingen. Gjennom ulike tverrsnitt av det tradisjonelle og det samtidige gir verkene deres oss en mulighet til å reflektere over ideen om det «tradisjonelle» og hvordan dette forsvinner og gjenoppstår i nye former gjennom tidenes løp.

Den sanselige overfloden som strømmer ut av Lars Korff Lofthus' kunstverk skaper grunnlaget for en verden av begjær hvor våre antagelser rundt tradisjon, seksualitet og kjønn kastes rundt og omorganiseres. I verkene hans danner sensuelle kurver, vibrerende farger og brede penselstrøk – både insisterende og flyktige – vestnorske landskap, tradisjonelle norske interiører og Rubens-lignende fyldige mannskropper på lerretet. I Korff Lofthus' storskalamalerier trekkes vi inn i en virkelighet som ligner en drøm, en verden med ulike lag av tid og rom, der fargene og penselstrøkene oppleves flyktige og forankret på samme tid. Verket Ghost Bed er det mest diskré og minimalistiske av Korff Lofthus' arbeider i utstillingen, men det er også her den sensuelle nerven i penselstrøkene hans kommer tydeligst frem. Når vi ser på den tradisjonelle norske tre-sengen malt med hvitt og grå-brune nyanser, dras vi inn i strøkene og inn i maleriet. Vi transporteres inn i et kaldt rom, så kaldt at vi kan se vår egen pust i luften. Frysninger beveger seg nedover ryggen i fornemmelsen av en usynlig tilstedeværelse, ikke fra nåtiden, kanskje aldri til stede i tiden i det hele tatt.

40 krukker for 40 dager av Marthe Elise Stramrud er representert i utstillingen med 8 lekne og energisk malte leirkrukker, 5 av de plassert systematisk på en benk av tre og murstein. Gjennom spesifikke objekter og materialer med landlige og taktile kvaliteter skaper benk-installasjonen en varm og jordnær følelse, som gir assosiasjoner til et hjem. Der krukkene legemliggjør den tradisjonelle feminine sfæren knyttet til arbeidet inne i huset, fullt av liv og næring, har benkene av murstein og tre en mer beskyttende rolle; konstruert for hånd for å beskytte, legemliggjør de mer tradisjonelle maskuline trekk. I denne forstand snakker verket om arbeid, om hardt fysisk arbeid, om kroppsarbeid. Inspirert av en gammel skandinavisk tradisjon for omsorg, der kvinner fra landsbyen brakte krukker med mat og andre midler til en nybakt mor, en tradisjon som ikke lenger lever i dag selv om behovet fortsatt er til stede, eksisterer 40 krukker for 40 dager i et krysningspunkt mellom feministisk og politisk kunst, installasjonskunst, tradisjoner innen mønster og dekor, og tar opp tråden fra den postminimalistiske bevegelsen med referanser til ikoniske verk som The Dinner Party av Judy Chicago. Med sterk forankring i både nåtiden og fortiden, med berøringspunkter i det personlige og det kollektive, gir verket oss en mulighet til å reflektere over kjønnsroller, hjemmets og fellesskapets rolle og hvordan de endrer og tilpasser seg over tid.

Det er noe insisterende og nesten voldsomt – samtidig mystisk og flyktig – i formene og mønstrene som fyller overflaten i Olve Sandes maleriserie Svalroser. Mer enn å legge merke til omrisset av blomster, ser vi penselen bevege maling over overflaten. Mer enn å registrere visuell repetisjon, fornemmer vi noe som bryter ut og presser seg gjennom – gjenoppkomsten av hånden som en formende kraft. Bevegelsene bærer med seg en følelse av frigjøring, som om en lenge holdt restriksjon har blitt løftet og hånden nå får handle med full fysisk tilstedeværelse. I Svalroser blir referansen til rosemaling – en form for dekorativ maling historisk brukt på hverdagslige tregjenstander – et reflekterende utgangspunkt snarere enn et stilistisk skifte. Det bringer frem en forbindelse mellom gest, materiale og sted som har vært implisitt i hans tidligere arbeider og åpner for en forståelse av maleri som uatskillelig fra overflaten det er laget på, der bildeflaten og rammen det støtter seg til danner en gjensidig avhengighet. Dekorativ maling, som historisk var bundet til formene på hverdagslige gjenstander av tre, minner oss om en tid da maleriet hadde et tidsmessig og materielt forhold til sted der det ble skapt. I dette lyset bruker Svalroser denne tradisjonen til å synliggjøre kreftene som er i arbeid i selve maler-akten: håndens frigjorte bevegelse, verkets forankring i sitt fysiske miljø, og det frigjørende potensialet som oppstår når malingen formes gjennom en direkte, kroppsliggjort gest snarere enn gjennom en distansert kontroll.