I Sandra Vakas VÅRT SUG møtes vi av moderne stilleben med blomster, alle friske og fargerike i sollyset, holdt i et stramt grep av en gruppe myke hender.

I den pågående bildeserien VÅR brukes plastsugerør som vaser til snittblomster funnet på morgenvandringer til kunstnerens atelier. Det som først fremstår som en romantisk og estetisk tiltalende naturlig bukett, tar en 180-graders vending. Sugerøret, som er avhengig av den menneskelige sugemekanismen og en våt kilde, kollapser i sin funksjon.

Sugerør som ikke er oversvømmet med væske,

blomstene vil forfalle av tørst,

skjønnhet på bekostning av kortvarig nytelse,

bare det som er dødt vil vare i årevis.

Suge 2, det største bildet som vises, kommer fra en lengre serie med Suge-verk som skildrer sugerør-endener av plast, fotografert gjennom dataskjermen. Her sprayer Vaka gjentatte ganger vann på skjermen, i et forsøk på å "vanne". Å ikke fylle de åpne hullene, men i stedet dryppe på toppen av den lukkede overflaten, legge lag av materialitet oppå materialitet - sugerør, - vann, - maskin.

De todimensjonale verkene er «parret» med Have we meet before? skulpturer, en sammenstilling av rosestengler og sugerør, bundet sammen med en hard overflate av sølv. Forbindelsen lages med makt gjennom kjemiske bad og elektriske ledninger, i en teknikk som kalles forsølving. Både forlokkende og spennende, men likevel uten retning, på jakt etter et sted å vokse og koble til. Hvor er mennesket mitt, hvor er blomsten min, hvor er elektrisiteten min?

Alas! Hva ville Baudelaire ha sagt om disse ondskapens blomster?

- -

*Utstillingsteksten er oversatt fra engelsk, bytt til engelsk side for original tekst.