Utstillingen åpner 8.juni kl. 18.00-20.00

Teksten ble originalt skrevet på engelsk

QB Gallery presenterer ‘Leaky Vessels’ i KUBEN; en gruppe utstilling med Yu Shuk Pui Bobby (HK), Erika Stöckel (SE) og Sarah Vajira Lindström (SE/NO), kuratert av Hannah Ingvoldstad.

En lekkende beholder – drypper – blør. Temmingsforsøket har feilet. Det overflødige vil sakte flyte ut og lekke på gulvet.

Mennesker har alltid hatt et behov for å kategorisere – katalogisere. Forfatteren Rebecca Solnit skriver: «[kategorier] jeg har opplevd som leaky vessels hele mitt liv, alt du kan si om en kategori av mennesker – taxisjåfører med innvandrerbakgrunn, si, eller nonner – har sine unntak og slik forvirrer kategorien mer enn den forklarer, selv om det gir folk en mulighet til å sortere den kompliserte verden til noe enklere»[1] Hver kategori vi forholder oss til har sine unntak. Utstillingen stiller dermed spørsmålet: Hva gjør vi med lekkasjen?

Ved inngangen til KUBEN blir publikum møtt av verket ‘You’re so SMALL, so CHINESE’ (2015) av Yu Shuk Pui Bobby. Verket består av mange silikon avstøpninger av kunstnerens eget bryst plassert på gulvet. Gjennom tittelen undersøker verket bruk av en nasjonalitet som adjektiv og hvordan det kan gjøre den gjenkjente identiteten like villendene som fantasi. Bobby utforsker også den kulturelle fremstillingen av nasjonalitet og hvordan det forholder seg til kroppen gjennom en kommodifisering og politisering av sin egen kropp. Kunstneren presenterer også videoverket ‘Disappearing Miss Hong Kong’ – en gjenopptagelse av det tidligere verket ‘Miss Perpetual: Form Piece’ (2017). I filmen undersøker Bobby sin egen barndomsfascinasjon med Miss Hong Kong. Samtidig tar verket for seg den utviklende ideen om femininitet i Hong Kong.

Erika Stöckel utforsker identitet som en lekkende beholder i utstillingen. Kunstnerskapet hennes tar utgangspunkt i keramikk. Skulpturene gir en følelse av organisk vekst i form av en esende skapning bygget lag på lag. De åpner også opp for en diskusjon om den normative kroppen i relasjon til kunstnerens samiske bakgrunn og utforsker dermed nyansene i en marginal historie. I følge Stöckel er skulpturene både deres egne skapninger med agens likeså en forlengelse av sin egen kropp som skildrer spekteret av følelser utforsket gjennom den keramiske iscenesettelsen.

Serien ‘Similia similbus curantur’ (2022) av Sarah Vajira Lindström utfordrer grensene mellom det menneskelige og ikke-menneskelig gjennom et fokus på mat. Maten kan ses på som en kobling mellom kroppen, jordsmonnet, planter og dyr – og kan bidra til å styrke forbindelsen. Tittelen på serien kommer fra signaturlæren – en pseudovitenskap – som ble tidligere brukt til å forklare forholdet mellom planter og healing. Ideen var at mat ligner på organene som de kunne helbrede. Signaturlæren sa dermed at valnøtter så ut som hjernen fordi de kunne helbrede hjernen. Serien tar inspirasjon fra estetikken til vitenskapen, men samtidig ser tekstilen ut som den ikke tilhører den fysiske verden som skaper en spenning mellom verket som både ubegripelig og overbevisende.

Utstillingen inviterer publikum til å utforske skjønnheten, nyansen og intimiteten av lekkasjen. De «løse trådene, merkelige drømmene, forglemmelsene og det man husker feil, delen av livet levd gjennom andres historier, det usammenhengende og det inkonsekvente». [2]

[1] Rebecca Solnit, The Encyclopedia of Trouble and Spaciousness

[2] Rebecca Solnit, The Faraway Nearby