I utstillingen «Blant fjellras og telehiv» utspilles en kritikk av menneskets manglende vilje til å tilpasse seg naturen. I verkene er menneskeskikkelsen representert ved de syntetiske materialene som prøver å kontrollere de upolerte og naturlige elementene. Som et motsvar til menneskets overdrevne behov for å forme og kontrollere omgivelsene, har Gallefoss fremhentet upolerte objekter nær sin naturlige form, hvor de visuelle og materielle kvalitetene forblir de samme uavhengig av menneskepåførte «feil». Utstillingen er på denne måten en referanse til menneskets nærmest paradoksale forhold til naturen, der vi i de senere år ønsker å komme nærmere den i form av å handle såkalte «naturlige» råvarer og lokalprodusert mat, samtidig som vi utfører kontrollerte fjellspregninger, og utnytter naturlige ressurser til egen vinning.