Denne måneden setter vi fokus på kunstnere som arbeider med fotografi. Fotografiet har en gjengivelsesevne som til tider kan oppleves nådeløs. Det har en evne til å kommunisere med beskueren, til å formidle et øyeblikk av kunstnerens verdensoppfattelse. Det utførende verktøyet er kameraet, men like viktig som virkelighetsgjengivelsen gjennom kameralinsen, er manipulasjonen som kan tilskrives fotografiet - før eller etter knipset. Fotografiet kan på kort tid fortelle en omfattende historie, hvor bildet i seg selv er sterkt nok til at en historie kan vekke erindring eller formidle noe nytt.

Til felles for de fremhevede kunstnerne, er deres evne til å fange og presentere rå intimitet. På samme tid er intimiteten sårbar, men sterk fordi den står stolt i sårbarheten.

Maria Pasenau (f.1994, Mjøndalen) er utdannet fra Norsk Fotofagskole i Trondheim.

Hun arbeider primært med fotografi, installasjon, performance og skulptur. Pasenau har høstet oppmerksomhet for grensesprengende utstillinger som tematiserer tabubelagte temaer som kjønn, kropp og seksualitet, der hun retter et reflektivt og ironisk pek mot samtidens selv-iscenesettende mediekultur. Uttrykket er ujålete, selvutleverende og tilsynelatende upolert og usensurert. Gjennom sin kunstneriske praksis løfter Pasenau frem flerstemmige uttrykk for hva det vil si å være ung i dag, der seksualitet er tett linket med sårbarhet. Pasenau er blant de yngste kunstnerne som har blitt innkjøpt av Nasjonalmuseet i museets historie.

Pasenau har utgitt tre fotokunstbøker, Whit Kind Regrets Pasenau (2018), Pasenau and the Devil (2019) og The Hopelessness of Being Alive (2020).

Marthe Bleu (f. 1994) er utdannet ved Oslo Fotokunstskole (2014-2016) og Kunsthøgskolen i Bergen (2017-2020).

Bleu skriver historier med kamera. I en verden der bildedeling av livets høydepunkter står sentralt, er hennes fokus de mørkere baksidene av denne avhengigheten. I dunkle kjellerlokaler, mørke leiligheter, på senger, gulv og toaletter skildres kjærlighet, ensomhet og lengsel. Uten filter går Bleu fra harde kontraster til uklart fokus, der det uperfekte er i senter. Selvportrettet er noe Bleu ofte faller tilbake til. Hun er den ene vi kan følge, som en rød tråd i stigninger og fall, vennskap, sex, relasjoner og den harde asfalten i den neste generasjons forsøk på livet. Bleu er en stemme for sin generasjon og deres søken etter mening i en verden full av muligheter. Snap-shot estetikken skildrer fragmenterte øyeblikk og skaper et ekte og ærlig bilde på vår virkelige virkelighet.

Christian Tunge (f. 1989, NO) har en BFA i fotografi fra Universitetet i Gøteborg (2015).

Tunge arbeider hovedsakelig med fotografi, grafikk og kunstbøker. Han er interessert hvordan moderne mennesker forholder seg til bilder, og flere av hans nyere fotoserier omhandler digital bildedeling. Tunge har bemerket seg innenfor grafikkmediet og har de senere årene produsert flere av kunstverkene sine som trykk fremfor tradisjonelt foto-print. Tunge ble i 2022 tildelt Norske Grafikeres Fonds grafikkpris for en serie risotrykk vist under Høstutstillingen. Flere av hans nyere arbeider har ornamenterte rammer, et element som spiller på historisk og tradisjonell utforming av rammer, samt dagens bruk av tegn og bilder i digital kommunikasjon. Tunge utforsker på en rekke måter fotografiet som medium og fotografiets utvikling i dagens samfunn. I tillegg til eget kunstnerskap, er han grunnleggeren av kunstbokforlaget Heavy Books, som spesialiserer seg på trykte publikasjoner fra unge kunstnere. Publikasjonene befinner seg i krysningspunktet mellom bøker og kunstverk, og kommer i begrenset opplag. Tunge er også én av aktørene bak det kunstnerstyrte fotogalleriet MELK som åpnet dørene i 2009.

Tunges verker har vært en del av Høstutstillingen 2022, Göteborg International Biennial for Contemporary Art, og han er presentert på en rekke gallerier i både Norge og Sverige.

Geir Moseid (f. 1978, Tønsberg, NO) er en norsk fotograf som bor og arbeider i Oslo.

Siden han ble uteksaminert fra London College of Communication i 2008, har Moseid arbeidet med flere fotografiske serier, der dokumentarpraksis og iscenesatt fotografi møtes. Ved å jobbe med et 4x5 tommers kamera ønsker Moseid å utfordre hvordan man kan snakke om og diskutere sosiale, antropologiske og økonomiske problemstillinger innen samtidsfotografi. Fokus på farger, tekstur og menneskelige relasjoner av ulike slag danner grunnlaget for hans praksis, mens de narrative elementene i verket ofte forblir åpne og tvetydige.

Moseid er innkjøpt av Equinor Art Programme, Haugar Museum of Contemporary Art og University of the Arts London og har vunnet priser i England og Tyskland for sitt talent.