Denne måneden setter vi søkelyset på kunstnere som på ulike måter bruker stoff og tråd til å skape tekstilkunstverk.

Stoff kan brukes på ulike måter, det kan være lerretet i et maleri som blir tredimensjonalt, eller det kan for eksempel brettes og sys til en skulptur.

Hannne Friis, Ellen Grieg og Liv Tandrevold Eriksen er tre norske kunstnere som på ulike måter bruker det samme organiske materialet til å skape svært forskjellige, personlige kunstverk.

Hanne Friis (f. 1972, Oslo) er utdannet i maleri og skulptur ved Kunstakademiet i Trondheim. Hun er først og fremst kjent for sine sanselige, abstrakte skulpturer i ulike tekstilmaterialer. En stor del av tekstilene hennes er farget av planter gjennom langsomme fargeprosesser som gir overflatene et malerisk uttrykk. Skulpturene er nøye utformet for hånd med en særegen sømteknikk; med en liten nål forvandler Friis materialet ved å brette og presse stoffet til organiske formasjoner og komplekse strukturer som skaper en følelse av forandring og vekst. Tvetydigheten i forholdet mellom form og materialitet er et gjennomgående tema.

Friis' arbeider inngår i samlingen til Haugar Kunstmuseum, Tønsberg, Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand, Statens Museum for Kunst, Oslo, KODE Kunstmuseum, Bergen, Nasjonalmuseet, Oslo, Kunstindustrimuseet, Trondheim, Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø, Haugalandmuseet i Haugesund og Norsk Kulturråd, i tillegg til en rekke private samlinger i inn- og utland.

Om Ellen Grieg

Av André Gali

"Ellen Grieg (f. 1948, Oslo) er en kunstner som utforsker et abstrakt formspråk i tekstile materialer. Hun har særlig arbeidet med billedvev, mens hun i den senere tid har blitt kjent for sine tunge, fargede tauskulpturer som henger fritt i rommet. I en periode arbeidet hun mye med vevde bruksstoffer og ble kjent for sine fargerike sjal. Det var noe friskt og særegent, lekent og poetisk over arbeidene hennes.

Som del av en generasjon pionerer innen tekstilkunst utdannet og etablerte Grieg seg som kunstner på midten av 1970-tallet, i en politisk turbulent periode da tekstilkunst var et medium som ble assosiert med kvinnefrigjøring. Tekstilkunsten ble sett på som et kvinnedominert yrke og var i ferd med å bevege seg fra industrikunst og dekorativ design til samtidskunst.

(...) "

Liv Tandrevold Eriksen (f. 1976, Oslo) er utdannet ved KHIO i Oslo.

Den kanskje største ressursen i Tandrevold Eriksens arsenal av ressurser er hennes utsøkte letthet i berøringen. Noen av maleriene hennes introduserer mer fysiske elementer i lag-på-lag-prosessen. Bildene er ganske store lerreter som er fylt med amorfe klatter av fortynnet akryl, hvorpå vifteformede konstellasjoner av lignende behandlede utskjæringer er festet til underlaget, enten fordelt som enkeltstående flekker eller lagt ut i krumlinjede sekvenser. Disse hybridbildene skiller seg markant fra Eriksens tidligere arbeider ved at grunnens hvithet er mindre fremtredende, og ved at de påsydde lappene gir overflatene en mer strukturert og klumpete struktur, men merkelig nok uten at de mister inntrykket av letthet.

De flerfargede påsydde lappene ser ut til å passe perfekt inn på malerienes flater, men synes likevel å sveve vektløst over billedflaten, som flagrende konfetti. Denne effekten av romlig svingning - som skyldes at de påsatte elementene bokstavelig talt er skåret ut av samme stoff som resten av komposisjonen, samtidig som de materielt sett skiller seg fra den - er en eksentrisk variant av det postmoderne billedspråket, som vipper de horisontale flatene av illusjonistisk resesjon vertikalt.

Tandrevold Eriksen er representert i en rekke private samlinger samt Statens Kunstråd (SE), Norsk Kulturråd (NO), Equinor (NO), Utenriksdepartementet (NO) og KLP (NO).