Denne måneden omfavner vi solen - naturens mor. Lyset som får alt til å vokse og bevege seg.

På den andre siden har vi skyggen, en representasjon av det som finnes, et objekt under lyset, en kopi av tilværelsen i en annen form, todimensjonal, som beveger seg og følger oss.

Lys og skygge som svart og hvitt, som positivt og negativt.

Som nærvær og fravær.

Hilde Honerud (f.1977) er utdannet ved Napier University of Edinburgh og Kunstakademiet i Oslo. Honerud har de siste årene arbeidet med forholdet mellom geopolitiske hendelser og enkeltindividet fra et humanistisk perspektiv.

I utstillingen 'It’s always morning somewhere' belyses et fremtidshåp i en tid der vi tynges ned av store traumer og miljøødeleggelser. Som et svar til melankolien som kan holde oss nede, peker utstillingen mot et håp om at fremtiden kan formes gjennom aktive valg og en bevissthet om hvordan vi forholder oss til miljøet, men også til hverandre. Utstillingen inviterer på denne måten til refleksjoner rundt forholdet mellom mennesket og natur, melankoli og fremtidsoptimisme på et eksistensielt og allmennmenneskelig plan.

Kristian Skylstad (f. 1982, Oslo) har etter endt utdannelse ved Statens Kunstakademi i Oslo i 2009, markert seg som en hovedfigur innen konseptuell og post-medial samtidskunst som vokste frem på 2000-tallet. Han arbeider hovedsakelig med fotografi, video, tekstcollage og installasjon. Arbeidene kretser rundt tematikker som enkeltindividers adferd og følelsesliv, og gjennom fotomediet utforsker han mellommenneskelige forhold. Skylstads verk kan leses som en iscenesettelse av ulike former for menneskelige følelsestilstander, som kjedsomhet, apati, avmakt og kynisme. Han er særlig opptatt av hvordan mennesker måler sin egen individualitet og individuelle virkelighet mot virkeligheten i sum, altså menneskets egen oppfattelse av det utenfor sett i sammenheng med egne tanker og sanseopplevelser.

For å uttrykke disse følelsene bruker Kristian Skylstad kraften i kontrastene som skapes av lyset og motivet: en person, en bruksgjenstand, naturen. Kontrasten mellom lys og mørke brukes av kunstneren til å understreke følelser ved å gjenskape emosjonelle miljøer.

Marianne Heske (f. 1946) er utdannet fra Bergen Kunsthåndverkskole, Ecole Nationale Supèrieure des Beaux Arts i Paris, Royal College of Art i London og Jan van Eyck Academie i Maastricht. Heske har vært aktiv som kunster i mer enn 40 år, og har stilt ut på museer over hele verden.

Marianne Heske var banebrytende da hun allerede rundt 1983 avbildet naturlandskaper på en nyskapende måte ved å bruke datidens videoteknologi til å lage stillbilder. Heske videreutviklet så stillbildene digitalt og laget trykk i storformat.

Videomaleriene følger det tradisjonelle Norske landskapsmaleriet ved at de hyller naturens storslagenhet. Heske vokste opp i den sunnmørske bygda Tafjord, hvor kjempemessige fjell av granitt raget høyt over det dype, turkise vannet, typisk for Nordvestlandets røffe fjellformasjoner. Den barske, mektige naturen som omkranset henne i barndommen, fortsatte å leve i hukommelsen hennes.

Ordet mind i tittelen peker mot Heskes ønske for å etablere et viktig filosofisk og intellektuelt møte med bildet av norsk natur. Serien var med på å ende samtidens forventninger til hvordan ulike medier kunne brukes, og gjorde Heske til en banebryter innen norsk konseptkunst.

I denne serien brukes kontrasten mellom farger, lys og mørke, til å representere naturen på en annen måte enn den vanlige organiske forestillingen om den.

Lars Morell (f. 1980, NO) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo.

Morells arbeid har alltid omfattet og stilt spørsmål ved det synlige/usynlige og det som ser ut til å være noe det ikke er. I en rekke utstillinger nasjonalt og internasjonalt har denne ikonografien blitt grundig utviklet innen mediene maleri, skulptur og fotografi. Morells nyeste serie malerier består av organiske former som "vokser" over lerretet. Hans fargete konstruksjoner kan ved første øyekast minne om forgrenede rotsystemer, men også konturer av lenker og kroker fra tidligere serier. Utførelsen varierer fra raske spontane penselstrøk til nøye justerende grep og avstemming. Løse og tydelige penselstrøk settes side om side med bakgrunnsflater i utviskede overganger.

Under sine eksperimenter ble Lars Morell inspirert av hvordan solen leker med objekter og skaper ulike skygger på forskjellige overflater.

I sine nyeste verk gjenskaper kunstneren naturlige miljøer der et varmt og mykt lys sprer seg over organiske konstruksjoner som minner om forgrenede rotsystemer, farget av en lyskilde vi ikke ser, men som vi kan forestille oss.