Liv Tandrevold Eriksen (f. 1976)
Henrik Olai Kaarstein (f. 1989)
Cato Løland (f. 1982)
Lars Korff Lofthus (f. 1978)
Markus Li Stensrud (f. 1983) and Ida Madsen Følling (f. 1983)
Ingrid Toogood (f. 1976)

Tittelen på ustillingen er hentet fra Renè Magrittes maleri fra 1927 «La table, l’océan et le fruit» (Bordet, havet og frukten), og fungerer som en felles paraply for alle utstillingsrommene. Magrittes surrealistiske holdning til tema og motiv er illustrerende for hvordan beskrivelse og benevning forandrer lesningen av et kunstverk. Når et maleri stilles ut som skulptur, skjer noe av det samme; man snur på en oppfattelse av hva kunstverket er og har potensiale til å være utenfor sine gitte grenser.

Vannet er en synlig aktør i Liv Tandrevold Eriksens arbeider. Den utvannede akrylen reagerer med lerretet og lager vannmerker, flekker, pytter og kanter, det siver gjennom lerretet og blør inni hverandre. Når vannet er fordampet, legges neste lag og så neste lag. Strøkene er gjennomskinnelige og hver påføring blir derfor stående uten mulighet for å dekke over. Alt synlig er en dokumentasjon, et opptak, av tid, prosessen og av lagene.

Maleri er også grunnmateriale til skulpturer som både er flate og 3-dimensjonale. De klippes i, sys, brettes, formes og legges i fysiske lag, blir relieffer og hybrider av både enkle former og andre mer forseggjorte og udefinerte figurer. De kommer ned fra taket og kommer opp av gulvet og gror ut av lerretet. Slik synligjøres stoffligheten og det skulpturelle potensiale iboende i maleriene og blir et poeng i seg selv. Arbeidene kan like godt ende opp som skulptur, som en collage eller som maleri. Definisjonen forblir flytende, som vannet. Motivene i Tandrevold Eriksens malerier antyder et flyktig og flytende landskap hvor himmel, hav og horisont er opp/ned og diffuse men forankres i enkle og elementære former for å stilne stormen.