Andrea Scholze (f. 1988, Oslo) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo (BFA, 2011, MFA, 2016).

Scholze arbeider primært med keramikk, men utforsker også i økende grad andre materialer og uttrykk der elementer av biologi og menneskelige sinnsstemninger settes opp mot dyrenes verden. Skulpturene hennes er røft modellerte, ekspressive vesener i skjæringspunktet dyr/menneske. Tanker omkring hvordan det moderne mennesket i større grad fjerner seg fra naturen, for deretter å oppleve å lengte mot den er ofte til stede i verkene hennes. Skikkelsene i keramikk opptret som bilder av oss selv, og kan frembringe eksistensielle refleksjoner hos betrakteren.

Scholze er innkjøpt av både private og offentlige samlinger, blant annet KODE, Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, Equinor Art Programme og KORO, Kunst i det offentlige rom, Norge.

Her er svarene hans.

/1

QB: Kan du huske din første tilnærmelse til kunst? Hva var det som fascinerte deg?

AS: Jeg klarer ikke å huske et øyeblikk som var min første tilnærmelse til kunst, da jeg har laget ting så lenge jeg kan huske og tegnet aktivt fra jeg var bitteliten. Jeg husker blant annet at jeg laget et salatbestikk til foreldrene mine, med to frosker som lå og solte seg i badebukser på håndtakene. Ytterst upraktisk da det var store, klumpete frosker, så det ble jo ikke noe man kunne bruke. Ikke så langt unna det jeg lager nå, går det opp for meg her. De var laget i fimo-leire og ble svartsvidd i stekeovnen, husker jeg.

/2

QB: Hva har influert deg mest i karrieren din? Hvordan har dette endret seg over tid?

AS: I starten jobbet jeg veldig detaljert med dyr, var opptatt av anatomi og naturalisme. Tematisk var jeg engasjert i dyrevelferd og menneskehetens destruktivitet og jeg laget verk av alt fra utrydningstruede arter til verk som omhandlet palmeolje. En periode var jeg også veldig inspirert av film og særlig science fictions dystopiske tematikk som ledet meg mer inn på det eksistensielle. Etterhvert i prosessen turte jeg å arbeide røffere med uttrykket og jobbet meg bort fra det pene og perfekte. Jeg jobbet større og verkene ble mer ekspressive i uttrykket. Skikkelsene fikk flere menneskelige trekk og det utviklet seg videre til å omhandle mer fra det indre følelsesliv, utenforskap gjennom vesener som ikke hørte hjemme blant menneskene.

/3

QB: Hvordan vil du beskrive ditt eget kunstneriske uttrykk?

AS: Røft, uperfekt, ekspressivt, følsomt og undrende.

/4

QB: Fra idé til ferdig kunstverk, hvordan lager du verkene dine? Følger du en spesifikk prosess eller et ritual?

AS: Det varierer om jeg har en liten røff skisse eller ikke på forhånd. Noen ganger har jeg sett for meg en posisjon eller stemning på forhånd, andre ganger starter jeg helt uten en plan. De minste skulpturene er massive, men ellers jobber jeg med pølseteknikk (engelsk: coiling technique, litt mer elegant enn sausage technique på norsk). Det vil si at man ruller pølser i leire, som man deretter bygger opp skulpturen med én etter én pølse. Disse pølsene klemmes sammen i hverandre mens man bygger seg oppover. Jeg bruker sjeldent verktøy, kun hendene. Jeg starter med føtter og bygger meg oppover, og avslutter med hodet hvor det er et stort åpent hull til det lukkes igjen. Om jeg har et utgangspunkt, så lar jeg det forandre seg underveis om jeg føler det blir riktig. Jeg jobber helst veldig fort og impulsivt, på randen til at skulpturene kollapser noen ganger, da leiren er så tung når den er våt. Ansiktsuttrykket er noe av det siste og her kan et lite fingertrykk endre hele følelsen i skulpturen. Jeg forsøker å være uredd og jobbe med energien direkte inn i skulpturen.

/5

QB: Du arbeider hovedsakelig med tredimensjonale skulpturer. Hvordan opplever du at det er å arbeide med tredimensjonale verk versus todimensjonale?

AS: Jeg opplever en stor forskjell. Jeg malte mye før og det er befriende med skulptur som ikke har en fast bakgrunn. Det tredimensjonale endrer seg enormt med plassering og miljø, og det synes jeg er så spennende! For ikke å snakke om hvordan jeg føler at jeg kan jobbe med en annen intensitet og mye mer fysisk direkte gjennom hendene. Jeg bruker kroppen aktivt når jeg jobber med leire. Jeg arbeider gjerne på flere skulpturer samtidig og med de større skulpturene nærmest hopper jeg imellom de og jobber hurtig fra den ene til den andre når jeg er dypt inne i prosessen.

/6

QB: Flere av skulpturene dine kan minne om dyrelignende skikkelser eller underjordiske figurer. Er det en forbindelse mellom valget om å bruke et naturlig materiale som leire og representasjonen av naturknyttede temaer i kunstnerskapet ditt?

AS: Uttrykket har utviklet seg med materialet, og det samme med skikkelsene gjennom den organiske og mottagelige kvaliteten til leiren. Jeg arbeidet med dyr da jeg malte, og så har de gradvis blitt mer og mer sine egne vesener i leiren.

/7

QB: Hvor kommer skapningene dine fra og hvordan titulerer du dem? Kan de relateres til dine egne personlige opplevelser, eller til en mer generell oppfatning av samfunnet rundt oss?

AS: Jeg pleier som oftest bare å kalle dem for vesener/skapninger. De har utviklet seg fra noen mer apelignende skikkelser jeg laget tidligere, til nå å være noe mer menneskenært, men likevel ikke helt menneske, som kan ligne noe på troll, yeti, Tove Janssons Hufsa, nøkken og lignende. De kommer fra det indre og mye personlig, men også fra ytre påvirkning gjennom opplevelsen av å leve i et samfunn som vårt i vår tid, og livet hvor man tilbringer mye tid i byens unaturlige omgivelser. Det indre og ytre henger jo sterkt sammen.

/8

QB: Kan du fortelle oss litt om kunstverkene vi får se av deg under Enter Art Fair 2023?

AS: Det er disse skapningene som nevnt over, som ikke er helt mennesker, men menneskelige. De er i ulike sinnstemninger, ofte av det mer melankolske slaget, men ikke alltid. Flere små og en stor. De er røft glasert og laget i grov steingodsleire som er høytbrent til 1240 grader. Jeg blander de fleste glasurene selv, mye på gefühlen og røft i likhet med modelleringen.

Titlene på verkene har blitt viktigere for meg i årenes løp, og selv om uttrykket kan leses på mange måter og jeg håper på å speile flere mennesker, så liker jeg hvordan en tittel kan være med å forsterke et uttrykk, på samme måte som glasurene.

/9

QB: Hvilken rolle tenker du at kunstneren har i dagens samfunn?

AS: Stort spørsmål. Kort svar: bidra med et annet blikk på verden, og formidle på en helt annen måte enn hva ord kan, en sjelelig dialog.

/10

QB: Siste spørsmål: Hvis du skulle spist middag med fem andre kunstnere, levende eller ikke, hvem ville det vært?

AS: Det er mange jeg kunne ha nevnt, Munch og så videre, eller kanskje en alminnelig hieroglyfmaler fra det gamle Egypt som kunne oppklart noen av fortidens mysterier, men jeg har ikke lyst til å trekke frem fem, jeg synes det er hyggelig å spise middag med folk som er bra folk, kjente eller ei. ☺