"(...) I møte med Bjørn Båsens Mirrorscape tvinges hjernen til å åpne de fleste arkivskuffene. I det blikket streifer maleriet, blåser det en vind gjennom korridorene i ens indre. Møysommelig arkiverte referanser røskes opp fra sine respektive hvilesteder og lander på toppen av hverandre slik at nye synteser spirer. Først når vinden har lagt seg, kan man kontemplativt iaktta ettermælet, og kanskje til sin forbauselse oppdage at arkivsystemet man i utgangspunktet hadde, trengte en ommøblering uansett."
- Ingrid Sevåg Gundersen, Paragone