For å gjøre det lettere å forstå det som omgir oss definerer vi objekter. Ved å navngi et avgrenset område med spesifikke egenskaper for eksempel suppetallerken, Italia, duskregn eller nettbank, er det lettere å formidle det man opplever. Objektene er ladet med det vi vet om dem, basert på erfaring og forskning samt hva de har mulighet til å utrette. Våre behov og interesser i omgangen med objektet legger føringer for hva det kan være og gjøre. På den måten kan det sies at objektene er betinget av oss. Hvis man endrer betingelsene for et objekt åpnes samtidig muligheten for at det kan være og oppføre seg på uforutsett vis.

Gayle&sofaen
En svært overvektig kvinne ved navn Gayle Grinds ble funnet nærmest livløs i sofaen i sitt hjem. Da ambulansepersonellet forsøkte å løfte henne viste det seg at huden hadde begynt å gå i oppløsning ettersom hun ikke hadde kommet seg til toalettet på flere måneder. Huden og sofaen hadde ved hjelp av jevn tilførsel ammoniakk i urinen over tid dannet et symbiotisk forhold. Da Gayle&sofaen endelig ankom sykehuset etter å ha blitt firt ut gjennom en åpnet vegg og lastet bak i en trailer, døde de samme natt på operasjonsbordet.

Moské-katedralen
I den syd-spanske byen Córdoba ligger en enorm bygning kalt Mezquita de Córdoba eller The Great Mosque. Det begynte som et lite vest-gotisk tempel rundt år 600 og ble okkupert av muslimer i år 711 og da oppdelt i en muslimsk og en kristen del. Symbiosen holdt ut til år 784 da den kristne delen ble kjøpt opp av Abd al-Rahman som rev bygget for å gi plass til den da nest største moskeen i verden. Etter 450 år ble bygningen igjen tatt over av kristne under Reconquistaen i 1236 - og ble konvertert til en romersk-katolsk kirke. Over de neste 300 årene ble noen mindre kapeller bygd rundt om i bygningen - og i 1523 ble en del av bygningsmassen revet for å gi plass til en stor renessanse-katedral midt inne i moskeen. Bygningen blir i dag driftet katolsk – hvor selve katedralen er omkranset av moské med 350 mauriske søyler, en stor appelsinhage og mihrab.

Fluxive Fringe-
utviklet seg fra en samling funnet materiale som ble bearbeidet ved å tilsette forskjellige salt-og-syre løsninger over tid. I møtet med elementer som luft, kunstner, fuktighet og temperatur fikk materialene utspille sine iboende egenskaper - hvor samspillet mellom de komponerte objektene kunne gro og blandes i hverandre på nye måter. Arbeidene i utstillingen viser symbiotiske prosesser som er stoppet i limbo. Det forblir usikkert hvorvidt objektene ekspanderer og gror utav seg selv eller er i ferd med å nedbrytes.

I alle disse eksemplene finner tilsynelatende inkompatible objekter veien til sameksistens. Ikke fordi noen hadde som mål å oppnå akkurat dette - men som en konsekvens av en rekke uforutsette faktorer som tid, vilje og entropi.